Evaluering av KIPS

Jeg skrev en del om evaluering av KIPS i forrige bloggpost. Siden den gang har elevene fra Drammen og Røyken også fått kommet med sin respons. Kortversjonen er at de aller fleste er godt fornøyd, men at mine egne elever var litt mer fornøyd enn gjennomsnittsdeltakeren. Jeg vil tro mye av dette har med at de i større grad har vært involvert i prosessen i forkant av konferansen. Dersom de har lurt på noe har jeg kunnet svare dem med en gang, mens andre elever måtte gå via sine lærere til meg. Det gjør nok også en forskjell.

Kort oppsummert ser det slik ut (Skal du klare å lese dette må du nok forstørre til fullskjermsvisning):

Evaluering kips

View more presentations from ReidarMadsen.

Konferanse i internasjonal politikk på St. Hallvard

Etter mye hektisk planlegging gikk Konferanse i internasjonal politikk St. Hallvard (KIPS2012) av stabelen første februar. Kortversjonen er at dette ble en suksess og noe jeg håper å kunne gjennomføre hvert år. Her er noen tanker dagen etter. (Bildeserie fra konferansen her.)

De siste to ukene før konferansen jobba elevene konkret med sine temaer. Som en av elevene sa: Vi "grugleder" oss litt. Dagen startet med registrering og felles åpning i skolens dramasal. Litt forfall var det, men drøyt 80 elever fra Drammen, Røyken og St. Hallvard var klare til konferanse. Elevene hadde tatt oppfordringen om formell kleskodeks og det var gøy å stå foran salen og se på den flotte forsamlingen.

Samlet til åpning av konferansen

Etter en kort åpning av meg overlot jeg kontrollen til dagens presidentskap, Ida og Astrid. De forklarte litt om dagens program før elevene ble sendt med hver sine komiteledere til sine komiterom. Elevene fra de tre skolene var fordelt på de ulike komiteene, så første post på programmet var en økt med noen bli-kjent-leker. Vi lærere som fulgte opplegget lot elevene stort sett være i fred i denne perioden, selv om vi ikke helt klarte la være å titte innom. Drammens tidene fulgte komiteen for økonomiske spørsmål (ØKPOL) og fulgte opp med en flott artikkel torsdag 2. februar. Denne foreligger foreløpig ikke på nett, men den fikk fram det viktigste med konferansen: Det var relativt tunge, men dagsaktuelle temaer elevene jobbet med. Elevene skulle jobbe fram en resolusjon hvor de skulle skrive om hvilke problemer temaet deres omfattet og forslag til løsninger på problemene. Til sist skulle det hele forhåpentligvis vedtas på en generalforsamling.

Komitearbeid i BUPOL

Deadline for resolusjonene var 11.30. Den holdt nesten. Siste resolusjon ble levert inn 11.40. Flere har kommentert at det var ganske stressende og kort tid i komiteene til dette arbeidet, men samtidig er stresset antakelig med på å presse fram høy arbeidsinnsats hos mange. Resolusjonene ble samlet i et resolusjonshefte som er tilgjengelig her. Elevene hadde nå en relativt kort lunchpause mens presidentskapet og jeg trykket opp resolusjonsheftet. Klokken 12.05 fikk elevene dette utdelt igjen. Meningen nå var at komiteene skulle lese gjennom hverandres resolusjoner. I tillegg skulle de forberede angrepstaler på hverandres resolusjoner og andre innspill til den kommende debatten. I etterpåklokskapens lys ser jeg at det ble litt knapt med tid til denne økta. Kanskje hadde debatten blitt enda bedre om det var litt bedre tid her.

Litt forsinket startet vi generalforsamlingen ca 12.50. Her fulgte vi malen fra europeisk ungdomsparlament. Første komite som la fram sin sak var komiteen for utenrikspolitikk (UTPOL). En elev kom fram å lese opp resolusjonens operative del og en annen elev holdt forsvarstale for hvorfor alle burde stemme for denne resolusjonen. Deretter kom det angrepstale fra en av de andre komiteene før det ble åpnet for åpen debatt. I denne første debatten var det nok litt sperrer for å ta ordet, men det tok seg greit opp etter hvert. Etter debatt og votering var det klart at resolusjonen fra UTPOL ble vedtatt. De neste debattene fulgte samme mal, og særlig de tre neste debattene hadde ganske høy temperatur. Mange argumenter ble framført, mange replikkvekslinger og litt variasjon på om resolusjonene ble vedtatt eller ikke. Jeg løp opp og ned i forsamlingen med mikrofonen som best jeg kunne etter hvilke komite presidentskapet ga ordet. Siste debatt var resolusjonen fra komiteen for bistand og utvikling (BUPOL). Kanskje var delegatene slitne, litt lei og kanskje også preget av at en del elever nå hadde måtte forlate salen. Debatten brukte tid på å komme i gang og for første gang måtte presidentskapet oppfordre (tvinge…) en komite til å holde angrepstale. Resolusjonen ble til sist vedtatt. Resolusjonene fra UTPOL, MIPOL, ØKPOL og BUPOL ble vedtatt, mens det ikke holdt helt for IFPOL og MEPOL.

Presidentskapet

Fra debatten

Fra debatten

Før vi ga oss var det tid for litt symbolsk premiering. Til hver komite ble det delt ut en "mest positive bidragsyter"-pris. Komitelederne og presidentskapet fikk også en lite premie. Til sist delte vi ut en pris for beste debattant. Det ble en delt løsning mellom Kaja fra Røyken og Kristian fra Drammen. Og så forsvant alle, og det ble ganske så stille og rolig. Noen av mine elever hjalp til med litt opprydding. I dag har vi bare spist kake og oppsummert litt i politikktimen.

Det store flertallet i min klasse er enig med meg at det var en suksess. Tabellene under er basert på 30 svar, hvor av 25 er mine elever som gjennomførte en anonym undersøkelse rett etter den ble åpnet i dag. De andre skolene har fått samme spørsmål, hvorvidt det er noen forskjeller i svarene får jeg eventuelt komme tilbake til. Jeg er uansett som sagt klar på at jeg har lyst til å gjøre dette igjen. Representanter fra EYP har gitt gode tips underveis og hadde også en representant til stede under deler av konferansen. Lærerne fra Drammen og Røyken har vært veldig positive og har brukt tid i sine timer på forarbeid. Kontor, ikt, kolleger og ledelse på St. Hallvard har også vært positive og hjulpet til med det jeg har spurt om. I tillegg har mine egne elever arbeidet hardt og testet ut deler av opplegget i forkant, både de som var med på SANMUN og EYP. Alt dette har vært nødvendig. Takk for hjelpen!

Spørsmål: Der 1 er mest misfornøyd og 5 mest fornøyd, hvor fornøyd er du med opplegget på KIPS som helhet?

Spørsmål: Vil du anbefale St. Hallvard / meg å arrangere tilsvarende opplegg for neste års politikkelever?

Noen kommenterer at tidspresset var ganske stort i går. Det er i det minste to alternative måter å løse dette på uten å kutte ned på antall saker/komiteer: Vi kunne fortsatt utover ettermiddagen. I så fall måtte vi antakelig lagt inn et varmt måltid og litt flere pauser. Eller vi kunne hatt en todagerskonferanse med arbeid i komiteer første dag og generalforsamlingsarbeid andre dag. Selv tror jeg det kan være litt vanskelig å fortsette utover ettermiddagen. Det var vanskelig nok å få alle til å være med til kvart på fire. Jeg tror det ville gått fint med en todagerskonferanse. Det største problemet da ville antakelig vært at de mister en dag til med undervisning i andre fag. Rent egoistisk vil jeg selvsagt si at det ikke er så farlig. Jeg tror de får mye igjen for å jobbe på denne måten med disse temaene i to dager. Men mest sannsynlig vil andre faglærere tenke annerledes om dette. Kanskje er det like lurt å beholde ordningen fra i år. Det kan jo også hende at noe av arbeidsintensiteten forsvinner litt om tidspresset blir mindre.

Jeg spurte elevene mine om dette også. Figuren under viser at det er større stemning for todagerskonferanse enn å fortsette utover ettermiddagen. Antakelig ikke så overraskende at elever vil foretrekke å gjøre det her i skoletida. Men det er jo litt gøy å se at de var så fornøyde at de gjerne holder på en dag til.

Spørsmål: Dersom vi skulle hatt en annen modell for å få litt bedre tid, hvilken synes du er mest aktuell?

I tillegg fikk elevene et åpent spørsmål. Her er det litt vanskeligere å trekke ut noe samlende erfaringer, men tidspresset trekkes igjen fram som et potensielt problem. Litt variert erfaring med hvor forberedte de forskjellige elevene var trekkes også fram, men det er vel antakelig bare å regne med. Elever er som mennesker flest, forskjellige:)

Forberedelser til KIPS 2012

Politikkgruppa mi er i ferd med å bli akkurat passe stressa før neste ukes konferanse i internasjonal politikk. Jeg tenker de er ganske godt forberedt, og da er det bare en fordel med et lite stressnivå. De har funnet kilder til temaene, skrevet forberedelsestekster til de andre elevene som kommer og gjennomført en "mock-debate".

I dag brukte vi 90 minutter med arbeid omkring en "mock-debate", en prøvedebatt på grensen til en tulledebatt. Tanken var å få en ny gjennomkjøring på debattformen vi skal bruke på neste ukes generalforsamling. I tillegg var det et viktig poeng at elevene som skal fungere som presidentskap skulle få en gjennomkjøring. Temaene var stort sett rimelig useriøse, men det er nettopp litt av poenget. Her skal man slippe å tenke på innholdet i det man sier, kun trene på hvordan man skal si dette. Kun en resolusjon gikk gjennom, at elevene skulle få overta ansattparkeringen på skolen... Resolusjonsheftet fra i dag ligger her om noen er interessert. (Rogalendinger og svensker for ha meg unnskyldt...)

Det var nyttig med denne gjennomkjøringen. Presidentene opplevde at det ikke bare var enkelt å lede 25 elever i en debatt. Neste uke skal de lede nesten 100. Men det skal gå bra. De andre elevene som ikke var med på EYP eller SANMUN fikk se omtrent hvordan en debatt etter denne malen skal foregå. Vi fikk også hatt en nyttig oppsummering etterpå, hva fungerte og hva bør vi gjøre annerledes når vi samler politikkelevene fra Drammen videregående og Røyken videregående hos oss på St. Hallvard neste onsdag. Konklusjon: Generalprøver er lurt:)

Litt reklame i lokalpressen har vi også fått. Denne artikkelen var ganske fin: Store spørsmål på St. Hallvard

Kims lek

Veldig mange av oss har sikkert lekt en eller annen variant av "Kims lek" som liten. Denne mandagen prøvde jeg det som undervisningsmetode i religion og etikk.

Temaet var buddhistisk lære, men kunne strengt tatt vært brukt på mange andre temaer. Målet var at elevene skulle gjenkjenne og etterhvert forklare viktige begrep i buddhismen. Karma, nirvana, parinirvana, begjær, arhat og så videre. På forhånd hadde jeg kopiert opp og kuttet opp begrepene slik at hver gruppe på 3-5 elever fikk ett sett på 15 begreper hver.

En elev fikk rollen som spill-leder. De 15 begrepene ble lagt utover bordet, og så var det tid for å finstudere dem. I ca ett minutt stirret elevene på begrepene før spill-lederen ba dem se bort / lukke øynene. Ett av begrepene blir fjernet, men hvilket? Det var ganske fornøyelig å se på elevene som så ble sittende i dype tanker omkring begrepene. Når noen endelig kom på begrep var det tid for poenggivning: Ett poeng til den som husket begrepet og så minst like viktig: Ett poeng til den som kunne forklare begrepets betydning i buddhismen. Når det første begrepet var funnet og forklart gikk gruppa videre: Ny tid til å se på begrepene, lukke øynene og så finne ut hvilket begrep som var tatt bort denne gangen.

Hjalp metoden? Jeg kan vel ikke slå det fast helt sikkert, men noen tanker: Elevene brukte mye tid på å holde fullt fokus på begrepene. Vanlige distraksjoner og snakk på tvers av klasserommet var nærmest helt fraværende. Det tror jeg er en veldig god start. Konkurransemomentet hjelper på dette. Og når konkurransen foregår i små grupper i stedet for en felleskonkurranse i klasserommet tør flere prøve seg. Jeg avsluttet økten med en felles gjennomgang og jeg fikk i hvert fall en viss følelse av at ganske mange kunne bidra med tanker rundt begrepene. Det er nærme god gammel pugging, men det mener jeg egentlig er et godt utgangspunkt for å kunne lære mer, i dette tilfelle om buddhismen. Det er en fordel å kunne grunnbegreper før man kan diskutere, vurdere, sammenligne og drøfte.

Konferanse i internasjonal politikk

Som jeg har skrevet om før hadde jeg i høst gode erfaringer med deltakelse på EYP og SANMUN. De elevene som var med på disse var samstemte om at dette burde flere få prøve seg på. Som en konsekvens av dette er politikkgruppa mi nå i gang med å forberede en egen liten minikonferanse. Før jul sendte vi av gårde invitasjoner til naboskolene, Drammen videregående og Røyken videregående. Responsen var positiv, og 1. februar møtes ca 100 politikkelever på St. Hallvard vgs for å diskutere ulike internasjonale spørsmål.

Elevene deles på forhånd inn i seks komiteer. Disse komiteene skal ledes av elever med erfaring fra EYP eller SANMUN, og målet for komiteene er i fellesskap å bli enige om en resolusjon på deres tema. Målet er med andre ord konsensus, og det kan være krevende å få til på drøye to timers komitearbeid. Når alle komiteene har levert sine resolusjoner er det matpause mens resolusjonshefter trykkes opp. Etter lunchen blir det tid til gjennomlesning av andres resolusjoner før det hele skal avsluttes med en generalforsamling hvor alle møtes i fellesskap. Her får vi se om komiteene har jobbet så godt at flertallet kan stille seg bak disse så de vedtatt.

Om noen skulle ha lyst til å lese mer om hvordan vi har tenkt å gjøre dette, og veldig gjerne komme med lure tips, må dere føle dere helt frie til å lese mer her.

Jeg gleder meg til å se hva elevene får ut av følgende temaer (Som alle internasjonale organisasjoner pøser vi på med en masse forkortelser...):

1) Komiteen for utenrikspolitikk (UTPOL)

Libya etter Gaddafi. Hvilke utfordringer og muligheter står Libya nå ovenfor? Hvordan kan Europeiske stater best bidra?

2) Komiteen for miljøspørsmål (MIPOL)
Globale miljøavtaler. Hvordan kan det bli mulig å få på plass mer forpliktende avtaler? Hvilken rolle bør Norge ta i arbeidet med globale miljøavtaler?
3) Komiteen for menneskerettigheter (MEPOL)
Påtvungne menneskerettigheter. I hvor stor grad kan det internasjonale samfunnet gripe inn i et lands indre anliggender for å sikre etablering og bevaring av menneskerettigheter?
4) Komiteen for økonomiske spørsmål (ØKPOL)
EU og Euroen er i krise og det er høy arbeidsledighet blant ungdom i Europa. Hvordan kan europeiske stater best tilrettelegge for å hindre at ungdom og unge voksne ikke kommer inn på arbeidsmarkedet?
5) Komiteen for industri og forskning (IFPOL)
Hvem bestemmer hva som skal forskes på? Hvordan kan det internasjonale samfunnet best balansere mellom nødvendigheten av uavhengig vitenskapelig medisinsk forskning og behovet for finansiering, som ofte løses ved å overlate arbeidet til private kommersielle aktører?
6) Komiteen for bistand og utvikling (BUPOL)
Mislykket bistandsarbeid? Hvor stort ansvar har de rike landene i verden for utviklingsarbeidet i de minst utviklede landene (MUL-land)? Hvilke utfordringer og muligheter har man i bistandssektoren og hvilken rolle bør verdens rikeste land ha?

Om noen har noen gode tips til relevante lenker til disse sakene er det bare å pøse på :)