Reidars skoleblogg

Evaluering av KIPS

2012-02-09T21:13:00.003+01:00

Jeg skrev en del om evaluering av KIPS i forrige bloggpost. Siden den gang har elevene fra Drammen og Røyken også fått kommet med sin respons. Kortversjonen er at de aller fleste er godt fornøyd, men at mine egne elever var litt mer fornøyd enn gjennomsnittsdeltakeren. Jeg vil tro mye av dette har med at de i større grad har vært involvert i prosessen i forkant av konferansen. Dersom de har lurt på noe har jeg kunnet svare dem med en gang, mens andre elever måtte gå via sine lærere til meg. Det gjør nok også en forskjell.

Kort oppsummert ser det slik ut (Skal du klare å lese dette må du nok forstørre til fullskjermsvisning):

Evaluering kips

View more presentations from ReidarMadsen.

Konferanse i internasjonal politikk på St. Hallvard

2012-02-02T20:10:00.008+01:00

Etter mye hektisk planlegging gikk Konferanse i internasjonal politikk St. Hallvard (KIPS2012) av stabelen første februar. Kortversjonen er at dette ble en suksess og noe jeg håper å kunne gjennomføre hvert år. Her er noen tanker dagen etter. (Bildeserie fra konferansen her.)

De siste to ukene før konferansen jobba elevene konkret med sine temaer. Som en av elevene sa: Vi "grugleder" oss litt. Dagen startet med registrering og felles åpning i skolens dramasal. Litt forfall var det, men drøyt 80 elever fra Drammen, Røyken og St. Hallvard var klare til konferanse. Elevene hadde tatt oppfordringen om formell kleskodeks og det var gøy å stå foran salen og se på den flotte forsamlingen.

Samlet til åpning av konferansen

Etter en kort åpning av meg overlot jeg kontrollen til dagens presidentskap, Ida og Astrid. De forklarte litt om dagens program før elevene ble sendt med hver sine komiteledere til sine komiterom. Elevene fra de tre skolene var fordelt på de ulike komiteene, så første post på programmet var en økt med noen bli-kjent-leker. Vi lærere som fulgte opplegget lot elevene stort sett være i fred i denne perioden, selv om vi ikke helt klarte la være å titte innom. Drammens tidene fulgte komiteen for økonomiske spørsmål (ØKPOL) og fulgte opp med en flott artikkel torsdag 2. februar. Denne foreligger foreløpig ikke på nett, men den fikk fram det viktigste med konferansen: Det var relativt tunge, men dagsaktuelle temaer elevene jobbet med. Elevene skulle jobbe fram en resolusjon hvor de skulle skrive om hvilke problemer temaet deres omfattet og forslag til løsninger på problemene. Til sist skulle det hele forhåpentligvis vedtas på en generalforsamling.

Komitearbeid i BUPOL

Deadline for resolusjonene var 11.30. Den holdt nesten. Siste resolusjon ble levert inn 11.40. Flere har kommentert at det var ganske stressende og kort tid i komiteene til dette arbeidet, men samtidig er stresset antakelig med på å presse fram høy arbeidsinnsats hos mange. Resolusjonene ble samlet i et resolusjonshefte som er tilgjengelig her. Elevene hadde nå en relativt kort lunchpause mens presidentskapet og jeg trykket opp resolusjonsheftet. Klokken 12.05 fikk elevene dette utdelt igjen. Meningen nå var at komiteene skulle lese gjennom hverandres resolusjoner. I tillegg skulle de forberede angrepstaler på hverandres resolusjoner og andre innspill til den kommende debatten. I etterpåklokskapens lys ser jeg at det ble litt knapt med tid til denne økta. Kanskje hadde debatten blitt enda bedre om det var litt bedre tid her.

Litt forsinket startet vi generalforsamlingen ca 12.50. Her fulgte vi malen fra europeisk ungdomsparlament. Første komite som la fram sin sak var komiteen for utenrikspolitikk (UTPOL). En elev kom fram å lese opp resolusjonens operative del og en annen elev holdt forsvarstale for hvorfor alle burde stemme for denne resolusjonen. Deretter kom det angrepstale fra en av de andre komiteene før det ble åpnet for åpen debatt. I denne første debatten var det nok litt sperrer for å ta ordet, men det tok seg greit opp etter hvert. Etter debatt og votering var det klart at resolusjonen fra UTPOL ble vedtatt. De neste debattene fulgte samme mal, og særlig de tre neste debattene hadde ganske høy temperatur. Mange argumenter ble framført, mange replikkvekslinger og litt variasjon på om resolusjonene ble vedtatt eller ikke. Jeg løp opp og ned i forsamlingen med mikrofonen som best jeg kunne etter hvilke komite presidentskapet ga ordet. Siste debatt var resolusjonen fra komiteen for bistand og utvikling (BUPOL). Kanskje var delegatene slitne, litt lei og kanskje også preget av at en del elever nå hadde måtte forlate salen. Debatten brukte tid på å komme i gang og for første gang måtte presidentskapet oppfordre (tvinge…) en komite til å holde angrepstale. Resolusjonen ble til sist vedtatt. Resolusjonene fra UTPOL, MIPOL, ØKPOL og BUPOL ble vedtatt, mens det ikke holdt helt for IFPOL og MEPOL.

Presidentskapet

Fra debatten

Før vi ga oss var det tid for litt symbolsk premiering. Til hver komite ble det delt ut en "mest positive bidragsyter"-pris. Komitelederne og presidentskapet fikk også en lite premie. Til sist delte vi ut en pris for beste debattant. Det ble en delt løsning mellom Kaja fra Røyken og Kristian fra Drammen. Og så forsvant alle, og det ble ganske så stille og rolig. Noen av mine elever hjalp til med litt opprydding. I dag har vi bare spist kake og oppsummert litt i politikktimen.

Det store flertallet i min klasse er enig med meg at det var en suksess. Tabellene under er basert på 30 svar, hvor av 25 er mine elever som gjennomførte en anonym undersøkelse rett etter den ble åpnet i dag. De andre skolene har fått samme spørsmål, hvorvidt det er noen forskjeller i svarene får jeg eventuelt komme tilbake til. Jeg er uansett som sagt klar på at jeg har lyst til å gjøre dette igjen. Representanter fra EYP har gitt gode tips underveis og hadde også en representant til stede under deler av konferansen. Lærerne fra Drammen og Røyken har vært veldig positive og har brukt tid i sine timer på forarbeid. Kontor, ikt, kolleger og ledelse på St. Hallvard har også vært positive og hjulpet til med det jeg har spurt om. I tillegg har mine egne elever arbeidet hardt og testet ut deler av opplegget i forkant, både de som var med på SANMUN og EYP. Alt dette har vært nødvendig. Takk for hjelpen!

Spørsmål: Der 1 er mest misfornøyd og 5 mest fornøyd, hvor fornøyd er du med opplegget på KIPS som helhet?

Spørsmål: Vil du anbefale St. Hallvard / meg å arrangere tilsvarende opplegg for neste års politikkelever?

Noen kommenterer at tidspresset var ganske stort i går. Det er i det minste to alternative måter å løse dette på uten å kutte ned på antall saker/komiteer: Vi kunne fortsatt utover ettermiddagen. I så fall måtte vi antakelig lagt inn et varmt måltid og litt flere pauser. Eller vi kunne hatt en todagerskonferanse med arbeid i komiteer første dag og generalforsamlingsarbeid andre dag. Selv tror jeg det kan være litt vanskelig å fortsette utover ettermiddagen. Det var vanskelig nok å få alle til å være med til kvart på fire. Jeg tror det ville gått fint med en todagerskonferanse. Det største problemet da ville antakelig vært at de mister en dag til med undervisning i andre fag. Rent egoistisk vil jeg selvsagt si at det ikke er så farlig. Jeg tror de får mye igjen for å jobbe på denne måten med disse temaene i to dager. Men mest sannsynlig vil andre faglærere tenke annerledes om dette. Kanskje er det like lurt å beholde ordningen fra i år. Det kan jo også hende at noe av arbeidsintensiteten forsvinner litt om tidspresset blir mindre.

Jeg spurte elevene mine om dette også. Figuren under viser at det er større stemning for todagerskonferanse enn å fortsette utover ettermiddagen. Antakelig ikke så overraskende at elever vil foretrekke å gjøre det her i skoletida. Men det er jo litt gøy å se at de var så fornøyde at de gjerne holder på en dag til.

Spørsmål: Dersom vi skulle hatt en annen modell for å få litt bedre tid, hvilken synes du er mest aktuell?

I tillegg fikk elevene et åpent spørsmål. Her er det litt vanskeligere å trekke ut noe samlende erfaringer, men tidspresset trekkes igjen fram som et potensielt problem. Litt variert erfaring med hvor forberedte de forskjellige elevene var trekkes også fram, men det er vel antakelig bare å regne med. Elever er som mennesker flest, forskjellige:)

Forberedelser til KIPS 2012

2012-01-25T21:31:00.006+01:00

Politikkgruppa mi er i ferd med å bli akkurat passe stressa før neste ukes konferanse i internasjonal politikk. Jeg tenker de er ganske godt forberedt, og da er det bare en fordel med et lite stressnivå. De har funnet kilder til temaene, skrevet forberedelsestekster til de andre elevene som kommer og gjennomført en "mock-debate".

I dag brukte vi 90 minutter med arbeid omkring en "mock-debate", en prøvedebatt på grensen til en tulledebatt. Tanken var å få en ny gjennomkjøring på debattformen vi skal bruke på neste ukes generalforsamling. I tillegg var det et viktig poeng at elevene som skal fungere som presidentskap skulle få en gjennomkjøring. Temaene var stort sett rimelig useriøse, men det er nettopp litt av poenget. Her skal man slippe å tenke på innholdet i det man sier, kun trene på hvordan man skal si dette. Kun en resolusjon gikk gjennom, at elevene skulle få overta ansattparkeringen på skolen... Resolusjonsheftet fra i dag ligger her om noen er interessert. (Rogalendinger og svensker for ha meg unnskyldt...)

Det var nyttig med denne gjennomkjøringen. Presidentene opplevde at det ikke bare var enkelt å lede 25 elever i en debatt. Neste uke skal de lede nesten 100. Men det skal gå bra. De andre elevene som ikke var med på EYP eller SANMUN fikk se omtrent hvordan en debatt etter denne malen skal foregå. Vi fikk også hatt en nyttig oppsummering etterpå, hva fungerte og hva bør vi gjøre annerledes når vi samler politikkelevene fra Drammen videregående og Røyken videregående hos oss på St. Hallvard neste onsdag. Konklusjon: Generalprøver er lurt:)

Litt reklame i lokalpressen har vi også fått. Denne artikkelen var ganske fin: Store spørsmål på St. Hallvard

Kims lek

2012-01-25T21:00:00.001+01:00

Veldig mange av oss har sikkert lekt en eller annen variant av "Kims lek" som liten. Denne mandagen prøvde jeg det som undervisningsmetode i religion og etikk.

Temaet var buddhistisk lære, men kunne strengt tatt vært brukt på mange andre temaer. Målet var at elevene skulle gjenkjenne og etterhvert forklare viktige begrep i buddhismen. Karma, nirvana, parinirvana, begjær, arhat og så videre. På forhånd hadde jeg kopiert opp og kuttet opp begrepene slik at hver gruppe på 3-5 elever fikk ett sett på 15 begreper hver.

En elev fikk rollen som spill-leder. De 15 begrepene ble lagt utover bordet, og så var det tid for å finstudere dem. I ca ett minutt stirret elevene på begrepene før spill-lederen ba dem se bort / lukke øynene. Ett av begrepene blir fjernet, men hvilket? Det var ganske fornøyelig å se på elevene som så ble sittende i dype tanker omkring begrepene. Når noen endelig kom på begrep var det tid for poenggivning: Ett poeng til den som husket begrepet og så minst like viktig: Ett poeng til den som kunne forklare begrepets betydning i buddhismen. Når det første begrepet var funnet og forklart gikk gruppa videre: Ny tid til å se på begrepene, lukke øynene og så finne ut hvilket begrep som var tatt bort denne gangen.

Hjalp metoden? Jeg kan vel ikke slå det fast helt sikkert, men noen tanker: Elevene brukte mye tid på å holde fullt fokus på begrepene. Vanlige distraksjoner og snakk på tvers av klasserommet var nærmest helt fraværende. Det tror jeg er en veldig god start. Konkurransemomentet hjelper på dette. Og når konkurransen foregår i små grupper i stedet for en felleskonkurranse i klasserommet tør flere prøve seg. Jeg avsluttet økten med en felles gjennomgang og jeg fikk i hvert fall en viss følelse av at ganske mange kunne bidra med tanker rundt begrepene. Det er nærme god gammel pugging, men det mener jeg egentlig er et godt utgangspunkt for å kunne lære mer, i dette tilfelle om buddhismen. Det er en fordel å kunne grunnbegreper før man kan diskutere, vurdere, sammenligne og drøfte.

Konferanse i internasjonal politikk

2012-01-05T21:28:00.001+01:00

Som jeg har skrevet om før hadde jeg i høst gode erfaringer med deltakelse på EYP og SANMUN. De elevene som var med på disse var samstemte om at dette burde flere få prøve seg på. Som en konsekvens av dette er politikkgruppa mi nå i gang med å forberede en egen liten minikonferanse. Før jul sendte vi av gårde invitasjoner til naboskolene, Drammen videregående og Røyken videregående. Responsen var positiv, og 1. februar møtes ca 100 politikkelever på St. Hallvard vgs for å diskutere ulike internasjonale spørsmål.

Elevene deles på forhånd inn i seks komiteer. Disse komiteene skal ledes av elever med erfaring fra EYP eller SANMUN, og målet for komiteene er i fellesskap å bli enige om en resolusjon på deres tema. Målet er med andre ord konsensus, og det kan være krevende å få til på drøye to timers komitearbeid. Når alle komiteene har levert sine resolusjoner er det matpause mens resolusjonshefter trykkes opp. Etter lunchen blir det tid til gjennomlesning av andres resolusjoner før det hele skal avsluttes med en generalforsamling hvor alle møtes i fellesskap. Her får vi se om komiteene har jobbet så godt at flertallet kan stille seg bak disse så de vedtatt.

Om noen skulle ha lyst til å lese mer om hvordan vi har tenkt å gjøre dette, og veldig gjerne komme med lure tips, må dere føle dere helt frie til å lese mer her.

Jeg gleder meg til å se hva elevene får ut av følgende temaer (Som alle internasjonale organisasjoner pøser vi på med en masse forkortelser...):

1) Komiteen for utenrikspolitikk (UTPOL)

Libya etter Gaddafi. Hvilke utfordringer og muligheter står Libya nå ovenfor? Hvordan kan Europeiske stater best bidra?

2) Komiteen for miljøspørsmål (MIPOL)
Globale miljøavtaler. Hvordan kan det bli mulig å få på plass mer forpliktende avtaler? Hvilken rolle bør Norge ta i arbeidet med globale miljøavtaler?
3) Komiteen for menneskerettigheter (MEPOL)
Påtvungne menneskerettigheter. I hvor stor grad kan det internasjonale samfunnet gripe inn i et lands indre anliggender for å sikre etablering og bevaring av menneskerettigheter?
4) Komiteen for økonomiske spørsmål (ØKPOL)
EU og Euroen er i krise og det er høy arbeidsledighet blant ungdom i Europa. Hvordan kan europeiske stater best tilrettelegge for å hindre at ungdom og unge voksne ikke kommer inn på arbeidsmarkedet?
5) Komiteen for industri og forskning (IFPOL)
Hvem bestemmer hva som skal forskes på? Hvordan kan det internasjonale samfunnet best balansere mellom nødvendigheten av uavhengig vitenskapelig medisinsk forskning og behovet for finansiering, som ofte løses ved å overlate arbeidet til private kommersielle aktører?
6) Komiteen for bistand og utvikling (BUPOL)
Mislykket bistandsarbeid? Hvor stort ansvar har de rike landene i verden for utviklingsarbeidet i de minst utviklede landene (MUL-land)? Hvilke utfordringer og muligheter har man i bistandssektoren og hvilken rolle bør verdens rikeste land ha?

Om noen har noen gode tips til relevante lenker til disse sakene er det bare å pøse på :)

Tanker om stenging

2011-12-06T23:24:00.001+01:00

Etter en periode med utprøving av "prøvemodus" i Its learning og en nettstengeløsning har jeg tenkt litt fram og tilbake på dette med å stenge elever ute fra nett og/eller låse pcen deres. Er det noe vi ønsker?

To konkrete spørsmål kan stilles her:

Er det positivt å kunne stenge elever ute fra internett?
Er "prøvemodus en god ting?

Aller først er jeg skeptisk til om det i det hele tatt er mulig å stenge elever helt ute fra internett. Jeg tror vi alltid vil finne elever som finner smutthull i stengeløsninger og at de ordner seg tilgang andre steder. Rykter vil ha det til at Wikipedia opplevde en økning i søk på "Arne Garborg" under norskeksamen 2011. Uten at jeg er helt sikker på om det stemmer vil jeg ikke være overasket. Etter hva jeg har skjønt var Garborg relevant på eksamen.

Men tar vi for gitt at en stengeløsning fungerer på de fleste elevene, må vi ta stilling til om vi vil ha dette. På vår skole har vi i høst hatt mulighet til selv å stenge ute enkeltgrupper av elever knytta til våre fag. Enten helt vekk fra nett eller vekk fra annet enn LMS og NDLA. Jeg har testet dette ut, av interesse og fordi jeg blir bedt om å teste, og er sånn relativt greit fornøyd med hvordan det virker.

Det vanligste argumentet for å stenge nett er vel at elevene forsvinner ut på andre sider når vi ønsker de skal være fokusert på fag og at de jukser i vurderingssituasjoner der de skal klare seg uten hjelpemidler. Det siste kommer jeg tilbake til når jeg skriver litt om "prøvemodus" til slutt. Jeg har hørt mange motargumenter mot stenging i diverse IKT-forum og via pedagoger jeg følger på Twitter. Noen går på at det er defensivt å stenge nett, at det er fordi læreren er utrygg, at elevene bør få ha tilgang til alle hjelpemidler, at elevene bør læres opp til å bli bevisste nettbrukere osv. Mye av dette er nok riktig, i hvert fall i mange tilfeller. Men veier det opp for argumentet om at eleven svever vekk?

Jeg så en del ut av vinduet på videregående skole. I et fag var jeg ute på vandring nesten hver eneste time fordi jeg kjedet meg og i et annet fag sendte jeg lapper i et kjør. Med andre ord: Jeg er rimelig sikker på at jeg ville benyttet anledningen til å surfe rundt på nett i timer med fare for å sveve vekk. Så kan man si at de lærerene det gjaldt var "dårlige" lærere som ikke motiverte meg nok til å holde fokus på faget. Men er det alltid riktig? Må man ikke av og til innse at noe bare er hardt arbeid? Jeg er ikke sikker på om det hadde vært bedre om mine lærere hadde sagt det var greit at jeg sendte lapper og at det var greit at jeg ikke var i timene fordi jeg heller ville gå meg en tur. Er det det vi sier hvis vi lar alt være åpent alltid? (Mulig jeg drar den litt for langt nå.)

Ved et par anledninger nå har det vært foreslått blant kolleger at vi kan sette nettstengingen dit at den har standard = stengt, og så kan vi åpne opp når vi mener undervisningssituasjonen trenger det. Med andre ord en motsatt løsning enn vi har i dag. Jeg synes dette virker litt slitsomt, og er mer fornøyd med muligheten til å stenge ved beho. Men igjen er hovedargumentet at elevene driver med alt annet enn de skal. Noen vil kanskje si det er å vise elevene liten tillitt, men samtidig er det kanskje heller et resulatet av at vi opplever flere og flere elever som hopper fra det ene til det andre. Eller multitasking som det heter på fint.

Jeg har hørt mange fortelle om hvor flott det er, hvor lett ungdommen takler dette, men jeg må innrømme at jeg ikke opplever det sånn. De sterkeste klarer det nok (de klarer seg vel alltid, overlever reform etter reform), men jeg sliter veldig med å tro gjennomsnittseleven klarer å ha det fokuset som han/hun strengt tatt trenger for å nå høyest mulig måloppnåelse i de forskjellige fagene. Kanskje hadde dette vært tilfelle om skolen hadde vært førsteprioritet for alle. Da hadde man holdt dette fokuset. Men slik er det vel ikke? Venner, kjæreste, kjøreskole, jobb og familie kommer høyere opp på lista enn skole for mange. Sosiale nettverk, nyheter og underholdning er selvsagt også populært. Det er antakelig veldig logisk og i mange tilfeller også positivt. Men betyr det at elevene lærer mer av å være pålogga hele tida? Lærer vi elevene til å bli "modne og reflekterte" nettbrukere eller lærer vi elevene at det er greit å gjøre alt mulig samtidig uten å konsentrere seg om det som formelt blir forventet av dem?

Det som blir omtalt som det største problemet er uten tvil Facebook. For to og et halvt år siden lagde jeg min første facebookfagside sammen med en kollega (og tidligere lærer!) på en annen skole. Denne hadde en liten funksjon foran politikkeksamen i 2010 og opplevde en ny opptur før eksamen i 2011. Ellers har siden vært lite i bruk. I år har jeg en politikkgruppe på Facebook som brukes noe sporadisk til å legge ut artikler og lenker jeg mener kan være relevante for elevene mine. Flere kolleger har brukt mer tid og krefter og gjort andre erfaringer med dette enn meg. Les for eksempel her.

Jeg føler ikke jeg har lykkes med å bruke Facebook på en spesielt god måte. Eller for å si det på en annen måte: Foreløpig har jeg ikke sett noe ved eller gjort noe på Facebook som jeg ikke allerede kan gjøre i skolens LMS (It's learning). Den store fordelen ved Facebook er likevel at det er mer fleksibelt og er en plass jeg uansett finner elevene. Skal jeg f.eks nå elevene med en viktig melding er realiteten at jeg når de fortere på Facebook enn på It's learning. Jeg tror likevel en foreløpig konklusjon for meg er at så lenge jeg ikke bruker mer tid og krefter på det, har jeg lite å tjene på Facebook. Og når elevene bruker Facebook til så mye utenomfaglig i timene, også når vi egentlig tenker vi skal bruke det faglig, klarer jeg ikke se argumentet for å holde det åpent i mine timer. Andre som får til bruken kan og bør selvsagt tenke annerledes. Læreren skal være lederen i klasserommet.

Til sist noen ord om "prøvemodus" i It's learning. Dette er altså et program som låser pcen og ikke gir elevene mulighet til å jukse mens testen går uten at testen avsluttes. Igjen er det sikkert sånn at noen vil komme rundt dette, men etter en utprøvingsperiode er jeg relativt positivt. Noen problemer er det, men teknisk har det gått greit. Se litt om det her. Når det gjelder hvorvidt man skal bruke dette programmet synes jeg det er relativt enkelt å besvare dette: Det kommer an på hva man skal måle og om man tror elevene forsøker å fuske. Til det første først: I mine fag har jeg oftest todelte prøver. En del mer enkel faktabasert med noe refleksjon. Her ønsker jeg at elevene skal klare seg uten hjelpemidler. Og så har jeg en del hvor de skal besvare en drøftingsoppgave. Her kan de gjerne bruke alt av lokale hjelpemidler (som på eksamen). Og så til det siste: Forsøker elever seg på å fuske? Vel, med fare for å bli anklaget for å ha et negativt elevsyn, jeg tror det. Her baserer jeg meg stort sett på egen empiri: Jeg skrev en og annen jukselapp selv, til tross for at jeg var relativt pliktoppfyllende og snill elev. Dessuten har jeg en foreløpig toppnotering på å ta ca 12-14 elever i en klasse i fusking på en prøve der internett ikke var stengt. Dersom noen fusker, men ikke alle, vil det være urettferdig for dem som ikke fusker. Så dersom vi har en stengeløsning eller en prøvemodus som kan fungerer, er det ikke mange gode argumenter mot slik jeg ser det. (Gitt at man ikke ønsker hjelpemidler.)

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg lenger ser de gode argumentene for åpent nett til en hver tid lenger. Jeg synes selv jeg har vært relativt åpen for denne muligheten, men trenger nok påfyll av argumenter for å gå vekk fra et syn som tilsier at nettstenging når læreren bestemmer er positivt.

SANMUN - andre dag

2011-11-07T22:25:00.000+01:00

Etter en god frokost på hotellet bar det avsted tilbake til andre dag på SANMUN. Delegatene fra de fleste land så nok noe mer slitne ut enn dagen i forveien, men debattene var det ikke noe å si på. Jeg startet dagen som notescreener i miljøkomiteen. I praksis betyr det at alle lapper delegater sender seg imellom går via meg. Her forsøker man å påvirke hverandre og stille spørsmål om saken. Min jobb er å luke ut utenomparlamentarisk språk, personlige meldinger og eventuelle annen tekst som ikke har noe i debatten å gjøre. Dette var ganske uproblematisk, selv om debatten til tider gikk veldig høyt. Sør-Afrika kritiserte høylydt resolusjonsforslaget fra Tyskland, forslaget som også var støttet av vår franske delegasjon.

Sør-Afrikas delegat i komiteen ble forøvrig kåret til beste taler i komiteen, og delegasjonen han var en del av ble kåret til beste delegasjon på hele konferansen. Så langt jeg kan skjønne var dette en riktig avgjørelse. Kina og Nord Korea slet veldig med å få gjennomslag for sine synspunkter i debatten, og følte seg nok noe alene. Men alle var veldig imponert, og jeg vil si sjarmert, av delegasjonene. Disse var fra den amerikanske skolen i Paris og guttene som var der kan umulig ha vært mer enn 12-13 år gamle. Men stå på i debatten, i sin noe uvante kommunistiske rolle, det kunne de veldig godt.

Etter komitedebattene ble det etterhvert tid for generalforsamlingen. Komitelederne ("chairs") fikk si litt fra sin komite og arbeidet der før man presenterte og debatterte en resolusjon fra hver komite. I komiteen for sosiale, humanitære og kulturelle spørsmål hadde den franske delegaten jobbet hardt for sine resolusjoner og fått mange medsignaturer, men det holdt ikke til vedtak i komiteen. Delegaten fortsatte likevel i generalforsamlingen å påpeke noen mulige svakheter og forbedringspunkter i resolusjonen som ble lagt fram av Storbritannia.

Frankrike taler i Generalforsamlingen

SANMUN ble avsluttet med diverse takketaler og blomsteroverrekkelser. Jeg har hatt det interessant og morsomt. Det tror jeg elevene hadde det også. Forhåpentligvis kan St. Hallvard stille med minst en delegasjon til SANMUN også neste år, og jeg kan trygt anbefale andre skoler å kaste seg på SANMUN eller lignende konferanser. Neste prosjekt nå blir å få dra nytte av erfaringene fra SANMUN og EYP inn i undervisningen i samfunnsfag og politikk og menneskerettigheter.

Elevene ser også godt fornøyde ut

Flere bilder fra SANMUN kan du se her.

SANMUN - første dag

2011-11-05T23:21:00.010+01:00

Da jeg kom hjem i fra turen til Trondheim og deltakelsen på nasjonalsesjonen i Europeisk ungdomsparlament (Se blogginnlegg i september), var jeg så fornøyd med turen at jeg relativt tidlig søkte rundt på nett etter tilsvarende opplegg. Samtidig fikk jeg et tips fra en av mange tidligere gode kolleger på Røyken vgs, Kristian Steffensen, at han planla årets SANMUN-konferanse med en gruppe elever. Jeg hadde hørt om dette før, men aldri bitt på. Men nå var jeg klar. Jeg sendte e-post til SANMUN og spurte om det var mulig å sende en delegasjon, jeg fikk mer informasjon fra Kristian og jeg gikk til ledelsen på skolen. Alle var positive - tusen takk! Og etter første dag på SANMUN er jeg fortsatt veldig glad for å ha fått denne muligheten.

Hva er SANMUN? SANMUN er et "Model United Nations", som i kortversjon er et FN-rollespill arrangert av Skagerak international school og Nesbru vgs. I år var det Skagerak og Sandefjord som var verter. Elevene får tildelt et land (eller en NGO), og skal spille en delegasjon fra dette landet. Delegasjonen er fordelt på fire komiteer, som hver skal debattere sine saker. Hovedtemaet i år er Coping with sustained population growth, et spesielt aktuelt tema siden vi ble 7 milliarder mennesker siste uka.

Som til EYP kjørte jeg en søknadsprosess på skolen, denne gang med ganske kort frist ettersom det er en del forarbeid. Seks stykker søkte, i tillegg til at flere av elevene som var med til Trondheim ga uttrykk for at de gjerne ville være med. Jeg tenker vel allerede at om jeg får muligheten til å gjøre dette igjen ville jeg gjerne dratt med flere delegasjoner slik at flere elever kune vært med.

Den franske delegasjonen

Elevene mine fikk tildelt Frankrike, og de siste ukene har vært hektiske. Ved siden av den vanlige skolegangen, har de hatt i oppdrag å forberede seg på de forskjellige sakene i de forskjellige komiteene. Temaer som borgerkrig i Mosambique, piratvirksomhet utenfor Somalia, fordeling av mat, narkotikahandel og sex trafficking er vanskelige når man skal sette seg så grundig inn i dem at man tør å debattere dette med andre. Når man i tillegg skal gjøre dette på engelsk og de fleste andre deltakere enten går på IB-linjer, andre internasjonale linjer eller for den saks skyld er elever på den amerikanske skolen i Paris, så jeg synes elevene mine er rett så tøffe.

Avstemning i Social, humanitarian and cultural commitee

Lærerrollen er litt mer aktiv på SANMUN enn på EYP, med litt mer oppfølging av resolusjonsforslagene som svirrer rundt. Alt skal være formelt og riktig skrevet, og min jobb har blant annet vært å sjekke resolusjonene for at kun de formelle introduksjonsordene brukes, at språket er forståelig og at det ikke er skrivefeil. Det siste er ganske utfordrende for meg som strengt tatt ikke er vant til å bruke engelsk så mye.

Listen ble lang etterhvert.

Men selv om jeg måtte jobbe litt, har jeg hatt mye tid til å gå rundt å kose meg. Det er fantastisk morsomt å se elever, egne og andres, i denne settingen. De stresser fra det ene til det andre stedet, argumenterer og lobber mot og med andre land, skriver resolusjoner og skriver under på støtteerklæringer til andre resolusjoner. Rundt i hodet mitt surrer tanker om hvordan få til dette i klasserommet tilbake på skolen. På en eller annen måte skal det gå, men foreløpig er jeg litt spent på hvordan. At elevene lærer masse av denne arbeidsmåten er jeg i hvert fall helt sikker på.

Kvelden har gått med til "dinner and dance". Eller mer middag og håndveskepassing for min del. I morra fortseter debattene og lobbyvirksomheten, før det hele avsluttes med General Assembly i morgen ettermiddag.

Europeisk ungdomsparlament - tredje dag, General Assembley.

2011-09-17T14:39:00.003+02:00

Vel hjemme etter en strålende tur til Trondheim legger jeg ut noen tanker etter tredje dag med nasjonalsesjonen i Trondheim. Etter å ha forlatt fire trøtte elever torsdag kveld, vel vitende om at de måtte jobe med resolusjonsforslag utover natta, var vi noen lærere som fant ut at vi skulle gå innom en butikk for å handle en liten "snack-pack" til siste dag. Ganske forvirra gikk vi rundt i butikken for å finne ut av hva som var best av Burn og Red Bull og hvilke smaker som ville slå best an. Ikke akkurat den vanligste drikken hos oss, så her var vi på ukjent mark. Jeg tror ikke innholdet var så viktig. Elevene virket uanset veldig fornøyde med en oppmerksomhet fredag morgen. Søvn var det blitt lite av i løpet av natta. Derimot hadde tida gått med på til å gjøre seg opp en mening om blant annet europeisk fiskeripolitikk, synkende valgdeltakelse, islamofobi, genteknologi og konsekvenser av den arabiske våren. Tunge temaer med andre ord. Noen påstod de ikke hadde sovet i det hele tatt. Så litt energidrikk, nøtter, frukt og sjokolade var ganske populært.

Resolusjonsheftet

Generalforsamlingen ble holdt på Lerkendal stadion. Åtte resolusjonsforslag skulle opp til debatt. Generalforsamlingen ble åpnet av sesjonens presidenten, Jörg Körner fra Tyskland og Trondheims gjenvalgte ordfører Rita Ottervik. Formell klesstil og engelsk språk er med på å gjøre tonen veldig seriøs. I tillegg var delegatene godt forberedt og trent i hvordan man skulle ordlegge seg når man holdt innlegg. Fra St. Hallvard holdt en delegat saksframlegg i en sak, mens en annen fikk første "attack speach" på en annen sak. Ellers var det mange ivrige delegater som ville ha ordet, men elevene våre fikk markert seg noe med innlegg og ellers i småsumming og innspill innad i komiteene som fikk ordet.

Delegasjonen er klar for GA

Åpningsinnlegget til Committee on Industry, Research and Energy I

Etter åpninginnlegg hvor komiteens resolusjon ble presentert var det tid for "defence speach" og "attack speach". Komiteen fikk selv noen minutter til å forklare hvorfor man burde stemme for resolusjonen. Her varierte det litt hvor store ord man brukte. Noen kopierte nærmest Churchill i form, mens andre hadde andre tilnærminger. Under "attack speach" fikk en delegat fra en annen komite ordet og talte (gjerne med en høflig start om hvor mye godt arbeid som var lagt ned i resolusjonen) om hvorfor GA burde stemme mot resolusjonen. Deretter var det åpen debatt hvor det stort sett var kamp om ordet. (En kommentar fra sidelinjen her: Ca 25% av delegatene var gutter, men de snek seg nok til godt over 50% av taletiden. Her kunne kanskje komitelederne vært mer aktiv på fordelingen av taletid innad i komiteene.) Mot slutten av hver resolusjonsdebatt, som varte i ca 40-45 minutter, var det tid for "sum-up-speach" fra komiteen som sto bak resolusjonen. Her svarte de på de siste stilte spørsmålene og fikk igjen mulighet til å forklare hvor utrolig god deres resolusjon var. Noen resolusjoner ble vedtatt, andre ikke. Uanset hvar det utrolig gøy å sitte som observatør på siden.

Flere av elevene mine ble igjen i Trondheim, forhåpentligvis tar de seg også tid til litt søvn, så jeg har ikke fått hatt noen ordentlig evalueringssamtale med dem. Men jeg tror de er veldig godt fornøyde og jeg tror de ønsker at vi skal gjennomføre dette også når vi kommer tilbake til egen skole. Jeg er i hvert fall sikker på at jeg ønsker å søke om deltakelse igjen neste år. Om delegasjonen vår skulle bli plukket ut til utenlandssesjon er det en fin bonus, men jeg er uansett veldig fornøyd og mener elevene har fått en veldig nyttig erfaring fra nasjonalsesjonen.

Forberedelser til GA-debatt

Sesjonens presidenskap på GA

President i EYP-Norge og Trondheims ordfører

Lærerne var plassert på sidelinjen som observatører

Fra avslutningssermonien

Europeisk ungdomsparlament - andre dag, inkludert litt om paraplyer.

2011-09-16T00:48:00.001+02:00

Dag to på nasjonalsesjonen i Europeisk ungdomsparlament er den store jobbedagen. I hvert fall for elevene... De ble hentet på vandrerhjemmet en gang mellom åtte og ni og kjørt til Statens hus i Trondheim sentrum. Her skulle de jobbe ut resolusjonsforslag til sine temaer. Mine elever jobbet i komiteer med følgende temaer:

3. Committee on Human Rights (DROI)
With Islamophobia on the rise, nationalist parties are gaining support in many
parts of Europe. How can the EU realise its ideal of peaceful religious
diversity, freedom of thought and freedom from discrimination as ensured
under the Charter of Fundamental Rights?

4. Committee on Industry, Research and Energy I (ITRE I)
How should European countries best approach gene technology in order to
find the best balance between a positive contribution to society and potential
ethical and ecological dangers?

Jeg vil si de har hatt krevende, men interessante temaer, og jeg gleder meg til å følge framleggingen på morgendagens General Assembley. Elevene fikk utdelt hverandres resolusjoner nå i kveld (Ca 23.30). I morgen skal de være klare til å komme med støtteinnlegg, motinnlegg og etterhvert stemme over hverandres resolusjoner. I tillegg til de to komitetemaene St. Hallvard-elevene er involverte i er det seks andre temaer de må forberede seg på utover natta. Bilder fra de ulike komiteene finnes her: http://trondheim2011.weebly.com/index.html Legg også merke til hva som er det naturlige valget som drikke i artikkelen "My norwegian menu".

Etter arbeid i komiteene (Som vel ble avsluttet ca 19.30) har de hatt en såkalt "Mock debate". Meningen med denne sesjonen var å se litt hvordan en GA-debatt ikke skal være. Representanter for EYP gjennomørte debatten. Resolusjonen som var foreslått var at Regn, paraplyer og gummistøvler skulle forbys i Norge. For å gjennomføre dette skulle man bygge tak over Norge og en kunstig sol. Etter litt debatt (hvor alle mulige debattfeil ble gjort) ble forslaget vedtatt (!). Antakelig trengte delegatene en litt "useriøs time", for morgendagen blir nok minst like tung som dagen.

Fra "Mock debate"

Så hva med oss lærere? Vel. Vi startet dagen med en forelesning og diskusjon om hvordan man kunne gjennomføre EYP på egen skole. Enten som dagssesjon eller innenfor rammene av vanlig undervisning. Jeg ble i hvert fall overbevist om at jeg skal prøve det siste i første omgang. Elevene jeg har her var også rimelig entydige på at det var en god ide. Det tyder med andre ord på at de synes opplegget er nyttig, om de så var aldri så slitne. Jeg regner med de er Etter morgensamlingen hadde vi en del tid til egen disposisjon før vi var tilstede under "Mock debate". Vi fikk ikke være tilstede under komitearbeidet. Dette skulle elevene klare uten oss. Heldigvis har ikke paraplyforbudet blitt innført, for regnet har fulgt oss tett i dag også, der vi blant annet fått sett litt av Trondheims severdigheter.

Nidarosdomen

Minnesmerke etter Trond Giskes tid som kulturminister,
eller Rockheim som det også kalles

Foreløpig tillatt hjelpemiddel

Europeisk ungdomsparlament - første dag.

2011-09-15T00:08:00.001+02:00

For første gang deltar jeg med en elevdelegasjon på nasjonalsesjon i Europeisk ungdomsparlament. Etter en søknadsrunde i våres er jeg nå på plass i Trondheim med fire elever som er St. Hallvards delegasjon.

Været var ikke det beste, men det virket som om de fleste var ved godt mot under dagens økt med teambuilding. For elevenes del ble denne i ganske stor grad gjennomført ute. Mange morsomme øvelser, noen litt rare også, men samlet sett fungerte det nok som en god icebreaker. Vi lærere hadde vårt eget opplegg. Heldigvis har jeg ikke bilder av da vi med bind for øynene prøvde å løse ulike oppgaver.

Dagens høydepunkt var "Norwegian village". I korthet går dette ut på at delegasjonene presenterer sitt hjemsted. Delegasjonen fra St. Hallvard hadde gjort en god jobb på forhånd og fått diverse effekter fra lokale bedrifter og kommunen som ble brukt i presentasjonen. Temaet var i hovedsak frukt og jordbruk. Liereple og tilslørte bondepiker var populært. Jeg tror de stilte med 2-300 glass. Alt ble tømt. (Riktignok små glass, men likevel.) I tillegg var det morsomt å gå rundt til andre delegasjoner. Mange hadde lokale matretter eller presenterte sitt lokalmiljø på en annen måte.

Lang kø ved St.Hallvards stand.

I morgen begynner elevene med det virkelige delegasjonsarbeidet. De skal jobbe i to komiteer med elever fra andre skoler fra forskjellige deler av landet. Vi lærere blir holdt unna torsdag. Dette skal elevene få jobbe med på egenhånd sammen med representantene fra EYP. Jeg tror de er godt forberedt, men er spent på resultatet, og gleder meg allerede til fredagens "General Assembley".

Om noen i det hele tatt leser dette og er interessert kan dere følge med her:

Hjemmesiden til nasjonalsesjonen: http://trondheim2011.weebly.com/index.html
Trondheim Pressroom: http://www.facebook.com/#!/pages/Trondheim-2011-Pressroom/233186306732449
Mer om Europeisk ungdomsparlament: http://eyp.no/
På twitter: http://twitter.com/Trondheim2011

Det er min første gang her. Etter første dag er jeg godt fornøyd og gleder meg til fortsettelsen:)

Skolevalget 2011

2011-09-04T11:02:00.001+02:00

Her på St. Hallvard tjuvstartet vi med skolevalget. Resultatet viser en real knock-out til de Høyre og Arbeiderpartiet. Riktignok nøyer for eksempel Lierposten seg med å skrive om Høyre i artikkelen "Brakseier for Høyre". Og Høyre var den store vinneren, med nesten 40% oppslutning, en framgang på 11,9 prosentpoeng fra siste skolevalg hos oss. Nå skal man selvsagt ta noen forbehold her, f.eks. er det ikke de samme som stemmer som sist og forrige gang var det Stortingsvalg, ikke lokalvalg. Men framgangen for Høyre er likevel klar.

Arbeiderpartiet gjør også et godt valg med en framgang på 9,7 prosentpoeng fra 2009. Samlet sett får de to store partiene 71% oppslutning. Tredje største parti ble Frp, med en oppslutning på 11 prosent. Frp har vært relativt stabile rundt 15% de siste valgene, så denne tilbakegangen er også relativt markert. Den store taperen på St. Hallvard må likevel sies å være SV. Med unntak av valget i 2007 (Hvor elevene stemte elektronisk hjemmefra og valgdeltakelsen sank til under 30%) har SV fått mellom 17 og 43 prosent oppslutning ved alle valg på denne siden av årtusenskiftet. Denne gangen fikk SV kun 4,2% oppslutning. Rett og slett et katastrofevalg.

Kilde: NSD - Samfunnsveven

Hvorfor gikk det som det gikk? St. Hallvard er ikke med på skolevalgundersøkelsen i år, så her blir det kun synsing fra min side. Høyres framgang kan skyldes flere ting, men de gjorde i hvert fall en god jobb på skolens valgtorg (Spol til to minutter). Etter sommerens tragedie på Utøya ble som kjent de ordinære skolevalgdebattene avlyst. I stedet arrangerte vi valgtorg. På den positive siden fikk elevene her mulighet til å snakke mer direkte med politikerne enn ved en debatt hvor deltakerne slenger ut det ene etter det andre mot hverandre. En fare, som en av politikkelevene mine sa det: "Jeg var jo enig med alt alle sa. De ble ikke møtt av motargumenter." Høyre stilte med flest folk og hadde også flere elever ved skolen på sin stand. Det gjorde at de nok nådde enda flere enn de andre partiene. Samtidig har vel mange meningsmålinger vist at Høyre er det tydeligste opposisjonspartiet til dagens regjering. Og sist, men fortsatt viktig: Høyre har styrt Lier med en populær ordfører i mange år nå og er vel rett og slett en Høyreblå kommune. Arbeiderpartiets framgang kan også forklares på flere måter. En side som er klar er at Arbeiderpartiet er blitt ganske alene på venstresiden i og med at SV gjør det så dårlig. Arbeiderpartiet stilte også med flere tidligere elever på valgtorget og fikk dermed muligens bedre kontakt med elevene våre. Kanskje kan også ettervirkningen av sommerens hendelser være at ungdom som er mest enige med røde partier samler seg om Arbeiderpartiet? Det er vanskelig å si sikkert.

Ville det sett annerledes ut om vi hadde hatt skolevalgdebatt i stedet for valgtorg? Det er vanskelig å si, men et mulig forslag er: Dersom SV og Frp hadde stilt med gode debattanter ville de gjort et bedre valg. De ville ikke blitt stilt i skyggen av de mer pågående (og mange flere) valgtorgdeltakerne fra Høyre. Partiene på fløyene "roper" ofte høyere i debatter og får markert seg mer. De kunne stilt flere spørsmål og kommentert det Høyre og Arbeiderpartiet mer "i fred" fikk markedsført seg med på valgtorget. Det kan jo hende det ville hatt en betydning.

Skolevalget er over. Her ble elevene hentet ut av klasserommene til avstemning, så valgdeltakelsen på 86,4% er lite reell. Forhåpentligvis blir valgdeltakelsen blant våre elever som har stemmerett neste uke likevel også veldig høy. Godt valg!

Et par stykker som har etterlyst andre resultater. Her er de andre partiene, også sett i forhold til forrige gang:

Svar fra UDIR

2011-02-14T18:23:00.006+01:00

Da har jeg blitt oppringt fra fagansvarlig for politikk og menneskerettigheter i UDIR og fått noen svar og kommentarer til innlegget mitt sist (Om kildebruk på eksamen). Takk til UDIR for svar:) Her er noen tanker om svarene slik jeg oppfattet dem i løpet av en timinutters telefonsamtale i spisefri:

Vi snakket mest om spørsmål to av de spørsmålene jeg stilte. En slags hovedkonklusjon av samtalen i forhold til punkt to over er at det teoretisk sett er mulig å få toppkarakter uten å bruke og oppgi kilder. Presisering En ny e-post fra UDIR presiserer følgende: Dersom en elev velger å bruke kilder på sin eksamen, skal disse oppgis på en etterettelig måte (http://www.udir.no/Artikler/_Eksamen/Vurderings--og-sensorveiledninger-VGO/)

Begrunnelsen er at det ikke er noe kompetansemål som krever dette, og det er den helhetlige kompetansen basert på kompetansemålene som skal vurderes. I praksis vil det vel likevel være ganske umulig, i og med at eksamensoppgavene er såpass omfattende at det vil være umulig for elever å kunne svare godt uten å bruke kilder. Men fortsatt trenger man strengt tatt ikke oppgi dem. Jeg synes dette er problematisk, men kanskje er det heller først og fremst en mangel ved læreplanen?

Uansett synes jeg det er naturlig med kildebruk, f.eks kan vi lese følgende om de fem ferdighetene i politikk, individ og samfunn: "Å kunne bruke digitale verktøy i politikk, individ og samfunn innebærer å søke etter, vurdere kritisk, velge ut og bruke kilder og samfunnsfaglig informasjon på Internett" (http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=179835&visning=4) Jeg synes det er rart man ikke da kan stille dette som et krav til eksamen.

Ellers satser jeg på å bli sensor til våren, så får jeg sikkert høre flere erfaringer og komme med flere innspill etterhvert.

I forhold til presiseringen fra UDIR som kom i dag (15.02), synes jeg egentlig det virker som om det vil være umulig å skrive gode eksamensoppgaver uten å oppgi kilder. Ingen av de eksamensbesvarelsene jeg har sett de siste årene har jeg hatt elever som har kunnet løse uten kildebruk. Men min konklusjon blir at jeg ønsker et klarere krav til kildebruk, gjerne som eget kompetansemål i læreplanen...

Kildebruk på eksamen

2011-01-19T14:03:00.003+01:00

Stille på bloggen en stund nå. Antakelig mest fordi jeg har mer enn nok å gjøre, og at det rett og slett er prioritert bort. Men her legger jeg ut ett innlegg som også er lagt ut på Del og bruk. Jeg mener det tar opp noe viktig, nemlig hvordan elever vurderes på skriftlig eksamen. Jeg har aldri vært sensor på skriftlig eksamen, så egentlig vet jeg for lite om dette. Derfor satser jeg på at noen kan gi meg svar. Her kommer innlegget fra Del og bruk:

Etter et møte i prosjektgruppa vår i prosjektet Kildefokus i politikk og menneskerettigheter har jeg tenkt en del på dette med organisering av skriftlig eksamen i politikk og menneskerettigheter, spesielt i forhold til kildebruk. Jeg endte opp med å sende en e-post til Udir hvor jeg stiller noen spørsmål.

Jeg har aldri vært skriftlig sensor, og har derfor ikke fått med noen spesielle råd og tips om vurdering av eksamen som eventuelt er gitt der. Men jeg er sikkert ikke den eneste som tenker rundt dette. Derfor legger jeg ut to av spørsmålene her, og håper noen kan gi meg gode råd eller tenke litt rundt dette med kilder og eksamen. Forhåpentligvis får jeg svar fra Udir også, og da kan jeg legge ut disse også.

Her begynner det:

1) Vil høstens eksamen snart legges ut? De tidligere oppgavene ligger her, men jeg finner ikke Høst 2010.

2) Det neste spørsmålet er egentlig viktigere. Jeg ønsker en klargjøring fra rette vedkommende på hvor stor vekt dere tenker at kilder og kildebruk skal ha på eksamen? De første eksamenene i faget etter reformen tydet på at kilder og kildekritikk ble sett på som viktig og som en naturlig del av faget. Men dette fokuset ser ut til å være lagt litt bort i de nyeste.

Så spørsmålet er: Vil elevens bruk av kilder og riktig kildebruk være en del av vurderingsgrunnlaget på nasjonal skriftlig eksamen? Vil dere kreve at elevene oppgir kilder og har en kildeliste?

Jeg mener det er ganske opplagt at man bør ta det med i betraktning. Både fordi det gjør elevene mer bevisste under en drøfting/vurdering av et politisk emne, det er redelig ovenfor kildene at det opplyses hvor de kommer fra og fordi de går studieforberedende. God kildebruk er et klart krav i alle videre studier.

Men så får jeg høre av andre lærere som har vært på sensormøter hvor de får beskjed om IKKE å ta hensyn til kilder i vurderingen. Dette til tross for at det står om kildebruk i vurderingsveiledningen. Helt konkret: Kan man få 6er uten å oppgi kilder - viser man da den kompetansen som skal til for å få toppkarakter?

3) Et siste spørsmål om vurdering av eksamen: I skolen er det økt fokus på klare vurderingskriterier, også til enkelte oppgaver. For oss som ikke er sensorer og aldri har vært det, er det litt uklart hvordan de ulike eksamensoppgavene vurderes.

Jeg lurer derfor på to ting: Finnes det sensorveiledninger til tidligere gitte eksamener? Ligger disse fritt ute, også for dagens elever? Jeg har kun funnet våren 2010, og her var det relativt sparsomt med opplysninger om vurdering.

Og det neste: Vurderes det å legge ut disse til elevene som skal ta eksamen, bør ikke de få vite om hva som kreves av dem til de konkrete oppgavene? (Det er i hvert fall noe som kreves av oss på lokalgitte muntlige eksamen og i vårt daglige virke som lærer.)

Jeg mener dette er spørsmål som det er viktig for oss som underviser i faget å få svar på for at elevene kan bli vurdert på en rettferdig måte på nasjonale eksamener. Jeg legger ut spørsmålene også på Del og bruk og oppfordrer andre politikklærere til å komme med sine tanker.
Og det var det jeg sendte til Udir.

Håper andre også har innspill:)

Muntlig eksamen

2010-11-25T20:08:00.001+01:00

I dag har jeg vært på fagnettverksamling i "Politikk, individ og samfunn" på Kongsberg vgs. Vi var ikke så mange som var der, men vi fikk i hvert fall diskutert ganske mye. Ett tema som ble diskutert her er muntlig eksamen. To hovedproblemstillinger:

Hvor lang forberedelsestid skal elevene få med oppgaven?
Hvor stor plass skal et foredrag ha dersom elevene har hatt 48 timers forberedelsestid, og hvordan skal oppfølgingssamtalen være?

I forhold til første problemstilling har flertallet av oss som møtte fått ett inntrykk av at "Fylket" (Hvem nå egentlig fylket er i denne sammenhengen, vi jobber vel alle der...) ønsker at vi skal gjennomføre muntlig eksamen med 48 timers forberedelsestid på et oppgitt tema. Samtidig har vi fått retningslinjer som nokså tydelig sier at vi har valgmuligheter her:

"1.1 Forberedelsestid

Det skal være forberedelsestid, og det kan velges innenfor disse variantene: Inntil 1 time samme dag eller inntil 48 timer."
(Hentet fra Eksamenskontoret i Buskerud sine retningslinjer.)

I tråd med disse retningslinjene praktiseres det noe ulikt i Buskerud. Jeg tenker at det finnes gode argumenter for begge løsningen, kort og lang forberedelsestid. Jeg har som eksaminator siden 2005 bare gjennomført 48-timersmodellen på egne elever, mens 30 minutters forberedelsestid er det vanlige for privatister. Som sensor ved andre skoler har jeg opplevd begge formene.

Fordelen med en kort forberedelsestid er at du får på en relativt grei måte testet hva elevene kan på et gitt tidspunkt (eksamen), og du kan som eksaminator/sensor være sikker på at eleven selv har produsert det han/hun presenterer på eksamen. Dette er en modell som i stor grad praktiseres på privatisteksamner. Stort sett har jeg opplevd det som greit å vurdere disse kandidatene. En mulig ulempe ved denne eksamensformen er at oppgavene ofte formuleres litt snevrere og at det legges mer vekt på det som kanskje kan kalles "puggkunnskap". En elev har også større sjanse for å bomme fordi han får noe han ikke kan. Antakelig tester man oftere mindre deler av kompetansemålene på denne eksamensformen. En annen ulempe er at eleven kanskje underpresterer fordi han er mer nervøs for selve eksamenssituasjonen når han får tema 30 minutter før eksaminasjon. (Det er ikke uten grunn at noen kaller formen for "nakkeskuddsmetoden"...) På den annen side kan man jo si at dette ikke er noe problem: Eleven bør vel egentlig kunne alle deler like godt?

Fordelen med lang forberedelsestid er også flere sånn jeg ser det. Eleven får lengre tid, og dermed kanskje større mulighet til ro rundt eksamensforberedelsen. Han vet hvilket tema han skal legge fram, og har tid til å finne ulike kilder knyttet til temaet. De hjelpemidlene som er tilgjengelig resten av året vil hjelpe eleven også på eksamen. Oppgaven kan være ganske bred og kanskje lettere legge opp til mer drøfting/analyse enn en eksamensform med kort forberedelesestid? Hvis eksamen skal være noe mer enn en test, men også en læringsprosess, så har eleven god mulighet til å fordype seg i et tema og dermed lære mye mer om dette temaet disse 48 timene. Vi snakker mye om "vurdering for læring" og at vurderinger og vurderingskriterier skal brukes i læringsprosessen. Det tror jeg er lettere ved denne modellen. Men på den annen side: Skal eksamen også være læring? Kanskje er dette feil, kanskje skal eksamen først og fremst være en test? Og da er det ikke sikkert dette aspektet blir like viktig som det er resten av året. Men kan vi se bort i fra resten av året; eksamen bør kanskje uansett gjenspeile hvordan man jobber resten av året? Eller motsatt: Den eksamensformen man velger bør ha inflytelse på arbeidet med faget resten av året.

Vi som var på nettverkssamlingen i dag var i hvert fall enige om en sak: Foredragets rolle og oppfølginen av dette er det helt avgjørende for hvor fornøyde vi er med 48-timersmodellen. For det er et stort problem å vurdere et foredrag, et "plastikkforedrag" som kritikerne sier, dersom det ikke settes av nok tid til samtale rundt dette foredraget. Som sensor er det veldig vanskelig å vurdere en elev som holder et glimrende foredrag på 25 minutter, og som kanskje får ett eller to spørsmål av sin eksaminator. På den ene siden vil jeg ikke mistenkeliggjøre eleven ved å tro at han ikke har lagd foredraget selv. Men samtidig har jeg opplevd som eksaminator at jeg har hørt en elev holde et foredrag som jeg strengt tatt er sikker på eleven ikke har lagd selv. Er det et problem? Jeg mener at det absolutt er det. Modellen med lang forberedelsestid forsterker muligheten elever med resurssterke personer/hjelpemidler rundt seg har til å gjøre det bedre på eksamen. Det er et problem jeg opplever diskuteres relativt lite. Det blir sagt at skolen reproduserer sosial ulikhet. Jeg tror det er en reell fare for at denne eksamensmodellen hjelper til med dette. Men skal vi "straffe" dem som har mulighet til å få hjelp med å si at vi ikke vil ha denne modellen? Jeg er ikke så sikker på det heller.

Jeg tror det er viktig å presisere for elevene at det kommer en oppfølgingsdel til foredraget. Her må eksaminator (og sensor) gjøre en god jobb ved å stille gode spørsmål til eleven sånn at vi rett og slett får testet ut hvor mye kompetanse eleven har. Hvor mye klarer eleven å reflektere rundt foredraget? For å få dette til rent praktisk mener jeg det er viktig å være nøye på at foredraget ikke skal være lengre enn 10-15 minutter. Og maks 15 minutter. Hvis ikke blir det ikke tid til en ordentlig samtale i etterkant. Og jeg mener denne samtalen bør være viktigst i vurderingen. Samtidig er ikke dette så veldig lett. For hvis vi først gir eleven 48 timer til å forberede et foredrag kan vi jo ikke samtidig la det telle lite. Det er mange hensyn å ta her, og jeg ser ingen veldig lette løsninger heller. (Forslag mottas med takk!)

En videre problematisering er jo om man i oppfølgingsdelen kan gå videre enn det foredraget har dreid seg om. Jeg har de to siste åra hatt oppe partier i "politikk og menneskerettigheter", og jeg har hatt en løsning hvor man kan gå videre. Men da har det stått tydelig i oppgaveteksten hvilke kompetansemål som eleven kan få spørsmål fra. En fordel med denne måten å gjøre det på er at en i større grad for testet bredde. Et problem som kan oppstå er at eleven har (naturlig nok) brukt veldig mye tid på foredragets tema, og nedprioritert resten av kompetansemålene i forberedelsestiden. Det er kanskje ikke så rart. Men hva gjør man f.eks med en politikkelev som har tilnærmet full kontroll på foredrag om aktører i internasjonal politikk og oppfølging knyttet til dette temaet, men som ikke kan svare på hvordan en lov blir til i Norge og hva slags valgordning vi har?

Muntlig eksamen er ikke lett. Men det er i hvert fall veldig viktig å dele erfaringer. Og det er viktig å gjøre avklaringer med elevene tidlig om eksamensform. Jeg skal ta opp dette med elevene mine igjen i morra:)

I tillegg er det veldig fint om du har lyst til å gi tilbakemeldinger på oppgavesettet jeg brukte i fjor. Det ligger her. I etterpåklokskapens lys, som det så fint heter, tror jeg at jeg preset for mye inn i delen som var knytta til foredraget. Men jeg tror jeg vil gå inn for å beholde en oppfølgingsdel som går videre enn foredraget. Tror jeg...

Stortinget og Minitinget

2010-10-29T20:33:00.002+02:00

Uansett hvor mange hjelpemidler en kan ha i et klasserom er det lite som slår et besøk til Stortinget og Minitinget når en ønsker at elevene skal lære om politiske institusjoner i Norge. For oss som er et del av et prosjekt som skal se på kildebruk er det jo også veldig naturlig å gå rett til kildene. Når vi holder til så nærme Oslo er det relativt uproblematisk med en sånn reise, men Minitinget har også støtteordninger for langveisfarende. Denne onsdagen hadde jeg mitt 8. besøk til Minitinget med en vg3-gruppe i politikk siden oppstarten i 2005. Som de fleste ganger tidligere startet vi dagen med muntlig spørretime. Av og til er vi heldige med sakene, av og til er det NAV-reform og lakselus i fokus. Det var nok ikke det som interesserte elevene aller mest, men de fikk i hvert fall se Stortinget utøve sin formelle kontrollvirksomhet ovenfor regjeringen. At arbeidsministeren ble klubbet ned fordi hun glemte å tiltale Stortingspresidenten korrekt var antakelig det morsomste. For et par uker siden gikk det opp for meg at jeg hadde kjentfolk som jobbet på Stortinget, og Lene Westgaard-Halle var ikke vanskelig å be. Besøket vårt ble derfor utvidet med en liten omvisning og et møte i Lagtingssalen med Buskerudsrepresentanten Trond Helleland og hans politiske rådgiver. Elevene fikk stille spørsmålene de ønsket, de fikk vite en god del om det å være Stortingsrepresentant og mer spesifikt litt om hvordan det er å være i opposisjon når vi har en flertallsregjering.

En engasjert Stortingsrepresentant foran lyttende elever

Desverre fikk vi ikke tid til en lang omvisning, elevene måtte også få tid til å spise før det tre timer lange rollespillet i Minitinget skulle starte. Minitinget blir alltid trukket fram i evalueringer av skoleåret som noe elevene har satt pris på og som de har lært mye av. Selv om jeg har vært der mange ganger synes jeg det er like morsomt å følge elevene hver gang. Elevene blir delt inn i fiktive partier (som likevel er ganske nærme flere av dagens partier på Stortinget i partiprogram) og må etter et møte i partigruppene organisere seg i ulike fagkomiteer. Opplegget er lagt opp slik at de skal få føle litt på hvordan det kan være å være Stortingsrepresentant. De deltar i gruppemøter, komitemøter, muntlig spørretime, tv-debatt og de må samle informasjon og synspunkter på de sakene de ønsker gjennomslag for. Litt politisk drama med en potensiell skandale rundt en minister må de også ta stilling til. De blir ofte engasjerte og de jobber virkelig for sin sak. Stress er det også, det er kort tid på de ulike stasjonene og snart skal sakene opp til votering. De tre timene det varer pleier å gå veldig fort.

Mot slutten av dagen var det i hvert fall klart at det gikk mot regjeringskrise. Til tross for en avtale mellom regjeringspartiet (Folkepartiet) og det største opposisjonspartiet (Tradisjonspartiet), endte det med at Tradisjonspartiet støttet et mistillitsforslag fra Uavhengighetspartiet. Tiltroen til helseministeren var rett og slett for liten. Men ettersom regjeringen stilte seg bak sin minister, gikk hele regjeringen av da mistillitsforslaget ble vedtatt.

Dersom elevene husker det de har vært gjennom denne dagen, på Stortinget og i Minitinget, så har de lært veldig mye:) Takk til politikerne som tok i mot oss, til omvisertjenesten på Stortinget og til de som driver Minitinget, antakelig det beste tilgjengelige læremiddelet i faget Politikk og menneskerettigheter.

Fra TV-debatten

Komitemøte

Gruppemøte

Klart for Stortingsdebatt

Første møte med A-tekst

2010-10-26T20:33:00.002+02:00

Forarbeid og gjennomføring

13. oktober var bibliotekaren vår, Gurli Berg Hanssen, i politikkgruppa for å hjelpe oss med å komme i gang med A-tekst fra Retriever. Retriver skriver selv på sine hjemmesider at de er er "Nordens ledende leverandør av blant annet medieovervåkning, verktøy for redaksjonell research og medieanalyse". Fylkeskommunen har abbonement på tjenesten, og den er tilgjengelig for elevene mine via It's learning. I utgangspunktet er jo dette glimrende for mine politikkelever. Læreboka kan gi de teorien, men en av de store utfordringene er å koble fagets teoristoff sammen med aktuell politikk. Jeg hadde såvidt vært borti A-tekst selv fra min tid som elev og student, men aldri helt satt meg inn i det. Da er det veldig fint å få hjelp. Presentasjonen klassen min fikk ligger her:

Atekst presentasjon

View more presentations from sersdal.

Etter gjennomgangen fikk elevene en oppgave, hvor et av hovedmålene var å finne ut av hvordan de kunne bruke A-tekst. Grupper fikk tildelt hvert sitt år hvor det hadde vært et regjeringsskifte. De skulle så bruke A-tekst til å finne ut litt om hvorfor regjeringen hadde blitt skiftet ut, hvordan dette var omtalt i media og om det var forskjeller i omtalen hos ulike aviser. I ettertid ser jeg at oppgaven var litt vanskelig. Spesielt i forhold til at veldig få elever har noe særlig bakgrunnskunnskap om regjeringsskifter, bortsett fra kanskje 2005-skiftet. I tillegg var jeg borte fra en av timene de skulle jobbe med dette pga kurs. Samlet sett brukte vi ca fire klokketimer på dette arbeidet. Elevenes nettavisartikler ligger her.

Evaluering

Hvordan syntes vi det fungerte? Etter gjennomføringen fikk elevene en undersøkelse på It's learning hvor de fikk noen spørsmål om kildebruk generelt og om A-tekst spesielt. Her er noen av spørsmålene elevene fikk i spørreundersøkelsen etter gruppearbeidet:

Når du jobber med skolearbeid, hvor er det første stedet du leter etter kilder?
Hvorfor går du akkurat dit?
Hvor mye tid bruker du på å avgjøre om en kilde du finner er troverdig?
Hadde du hørt om A-tekst før gruppearbeidet?
Hva var bra med A-tekst og hva var dårlig?

Når det gjelder elevenes kildebruk (spørsmål 1-3 over) svarer elevene som følger:

Seks stykker nevner læreboka som viktigste kilde. Begrunnelsene de gir for dette er nesten utelukkende at de regner med at læreboka er en sikker kilde. "Det er jo en grunn til at det er en lærebok."
Ut over læreboka er det nettkilder som blir oppgitt: Googlesøk (17 av 24), Wikipedia (10 av 24), Store Norske Leksikon (2 av 24), Aftenposten o.l. (1 av 24), Kvasir (1 av 24), Daria (1 av 24) og Uspesifisert "internett" (3 av 24). De fleste som oppgir andre kilder enn Google og Wikipedia har dette som ett tillegg til en av de to nevnte. Begrunnelsene som ble oppgitt var av typen: "Det er enklest", "det er en vane", "alle mulige kilder kommer opp" eller som en skrev mer konkret: "Det er for det meste de sidene som har hjulpet meg gjennom min harde tid med skolearbeid"... Noen skrev også at det var fordi det var pålitelige kilder, men relativt få hadde dette som en viktig begrunnelse.
På spørsmål om hvor mye tid som brukes på å avgjøre en kildes troverdighet varierer svarene mye. Litt flere enn halvparten svarer at de ikke bruker lang tid, eventuelt ingen tid, kun "sunn fornuft". Flere elever oppgir at de sjekker flere steder, spesielt på større arbeider/innleveringer (6 av 24), og noen skriver at de først og fremst bruker kilder de "vet er troverdige". Her varierer det litt hvilke kilder dette er, men læreboka, snl.no, caplex.no og Wikipedia ser ut til å være i denne kategorien.

Hva så med det, for elevene, nye verktøyet A-tekst? Kun en elev oppgir at han/hun har kjennskap til det fra før. Da er det veldig gledelig å lese at et klart flertall av elevene var fornøyde med introduksjonen de fikk. På spørsmål om hva som var bra, og hva som ikke var bra, var det egentlig en ganske tydelig gjennomgangstone:

De fleste elevene mente selve grunnlaget var veldig bra, at man kunne finne konkrete avisartikler, og dermed kunne vurdere kilden på en bedre måte.
Veldig mange var likevel ikke helt fornøyd med å bruke A-tekst. Flere syntes det var vanskelig å søke og det var vanskelig å finne relevante artikler.
To sitat som sier mye av det mange kommer inn på er

"Jeg synes det jeg er vant til å bruke er bedre, men jeg så ikke noe dårlig med det." Og:
"Det er vanskelig å finne informasjon om et tema man ikke kjenner fra før. For å få gode resultater på a-tekst, tror jeg at man må kunne noen nøkkelord osv. Det er et middel for utdypning, ikke utforskning av temaer."

Elevene er (som de fleste av oss) vanemennesker, og ønsker primært å bruke det de har gode erfaringer med fra før. Enkelt google-søk og wikipedia ser ut til å være rimelig etablert som første søkevei. Dette var jo også i tråd med hva vi forventet. Det er mange av elevene som oppgir at de bruker liten tid på å vurdere kilder. Men om dette er fordi de ser på det som uviktig eller fordi det blir prioritert bort på grunn av tidspress er vanskelig å si. Det tross alt noen som også sier at de ser på flere kilder for å vurdere en kilde. Derimot er det ingen som legger vekt på hvem som har skrevet den aktuelle kilden, med unntak av de som oppgir læreboka som viktigste kilde. Det ble av flere trukket fram som noe positivt med A-tekst at det var klart hvor kilden kom i fra, og at man kunne ta dette med i betraktning i kildevurderingen: "Det er vanskelig til å finne konkrete fakta om det man ser etter, det er mer praktisk ved bruk av ulike synspunkter og vinklinger, noe som er praktisk i politikktimene."

Elevene trenger mer trening og erfaring dersom flere skal dra nytte av A-tekst. De trenger med andre ord tid for å få det til. Så et spørsmål vil jo være om de ønsker eller trenger å ta seg tid? Noen kommenterer at de tross alt fant det stoffet de trengte via en kjent søkevei, google. Samtidig var flere av tilbakemeldingene såpass positive at jeg har lyst til å gjøre et forsøk til på et senere tidspunkt. Men jeg tror det er nødvendig at lærer styrer elevene inn på A-tekst mer enn en gang før det eventuelt blir en vane for elevene å gjøre det på egenhånd. Men jeg tror det er enda viktigere at flere elever blir flinkere til å bruke tid på å vurdere de kildene de faktisk bruker.

Kildefokus i politikk og menneskerettigheter

2010-10-24T22:31:00.031+02:00

Skoleåret 2009/2010 startet så smått et samarbeid mellom Drammen vgs og St. Hallvard vgs i faget politikk og menneskerettigheter. Vi diskuterte bruk av wiki og opprettet sammen en facebookside som et prøveprosjekt inn mot eksamen. På Drammen vgs rullet InnsIKT-prosjektet. En av drivkreftene der, Siv Marit Ersdal, kom med ideen om å koble bibliotekarene på et samarbeid mellom de to skolene. Dermed ble prosjektsøknaden sendt. Og innvilget:) En samleside for utviklingsprosjektene i fylket finner du her.

Vi er igang, og vi har bestemt oss for å fortsette å bruke wiki som hovedredskap. Facebooksiden finnes fortsatt, men vil ikke være et prioritert område. En "synlighetstest" (Trykk "liker" om du ser denne meldingen.) viste at bare 27 av de drøyt 150 tilhengerne siden hadde la merke til oppdateringen vi la ut. Så foreløpig lar vi denne ligge litt mer i ro. Antakelig må man bruke det mer aktivt enn vi gjorde for å lykkes.

På wikien vår ligger det informasjon om prosjektet og om riktig bruk av kilder og lenke til små og store fagprosjekter vi jobber med. Etterhvert vil vi også lage lenkesamling med kilder knytta til temaer i faget. Som tittelen indikerer er det nettopp et kildefokus vi ønsker å ha: Hvilke kilder er gode for elevene? Hvordan finner elevene lettest gode kilder? Hvordan vurdere hva som er gode kilder? Og hvordan referere til kilder på en god måte. Vi ønsker også å få til et samarbeid mellom skolene ved at vi kan kommentere på hverandres fagartikler.

Onsdag 13. oktober hadde politikkgruppa på St.Hallvard vgs kurs i A-tekst ved skolebibliotekar Gurli Berg Hanssen. Deretter jobbet elevene med en gruppeoppgave om regjeringsskifter hvor et hovedmål var at de skulle bli kjent med A-tekst. Erfaringer elevene og jeg gjorde med dette er tema for neste innlegg.

Global Dignity Day

2010-09-24T12:50:00.018+02:00

"Hvorfor vil vi gjøre det gode som vi gjør?" Dette var et av spørsmålene Kronprinsen stilte da han åpnet Global Dignity Day på skolen vår i dag. Hvorfor skal vi engasjere oss for store temaer som fattigdom, miljø og internasjonale konflikter, eller for de små mer hverdagslige temaene. Svaret er kanskje menneskets verdighet, at det er noe med hvert enkelt mennesket som i seg selv er så viktig at vi bør og må engasjere oss?

Etter innledningen fulgte Kronprinsen opp med sin historie om møtet med Cedrik i Sør-Afrika, og vi fikk høre en engasjert elev fortelle om sine opplevelser fra arbeid i slummen i Filippinene. Elevene gikk så tilbake i klasserommene hvor de jobbet videre med temaet verdighet med veilledere fra blant annet MOT.

I andre økt fortalte flere elever sine personlige historier knytta til verdighetsbegrepet. Uavhengig av syn på kongedømmets rolle i vårt demokrati, tror jeg de fleste vil si seg enig i at temaet Kronprinsen fronter er viktig. Elevene satt stillere enn vanlig i aulaen, og det var tydelig at de fulgte med da Kronprinsen og de andre som holdt innlegg snakket. Det er nok mye opplevelsen av å se/møte/høre Kronprinsen det dreier seg om for mange. Men vi krysser fingre for at denne opplevelsen blir med elevene videre. Hvorfor skal vi bry oss om andre? Her er i hvert fall jeg helt enig med Kronprinsen: Vi SKAL bry oss om andre, alle mennesker, fordi de er mennesker som oss. Det er ikke tilfeldig at det etiske prinsippet så godt som alle religioner og ikke-religiøse livssyn er enige om er at man skal behandle andre som man ønsker å bli behandlet selv. Engasjer deg positivt i dine medmennesker! Som Kronprinsen sa det "Bruk deg selv, du er din viktigste ressurs!"

Ellers er det jo litt styr med et slikt besøk. Jeg har nok aldri sett så mange politibiler kjøre opp og ned Jensvollveien. Rød løper var leid inn, og vi føler et lite press på å stille i litt finere tøy enn vanlig. I tillegg kommer diverse fylkes- og lokalpolitikere, byråkrater og rektorer på besøk. Politiet frekventerer gangene og lærergarderoben er låst av for oss som jober her. Men det er helt greit, det må antakelig være sånn. Men det blir jo ekstra morsomt å høre Kronprinsen snakke, som i hvert fall tilsynelatende har en mye mer avslappende holdning til all staffasjen rundt: "Hei. Har dere det bra i dag?" Da elevene fortalte sine historier var Kronprinsens rolle først og fremst å være behjelpelig med å stille mikronfonstativet opp og ned:)

Politikkinnlevering fra Brad Pitt

2010-08-31T09:10:00.006+02:00

For elevene i politikk og menneskerettigheter på vg3 er noe av det nye når de møter dette faget at de kan trekkes ut til skriftlig eksamen i et samfunnsfag. Det betyr at elevene må trene mer på å jobbe skriftlig enn de er vant med fra mer muntlige samfunnsfag. Og her bruker jeg bevisst verbet "trene". For jeg tror at man, i likhet med idrettsutøvere, må trene for å bli gode. Så i år startet jeg, tidligere enn vanlig, med en skriftlig innlevering første uka med ny klasse.

Jeg mener dette kan være lurt, av flere grunner:

For det første blir elevene tidlig klar over at dette er et fag de må skrive i, mye mer enn de måtte i sosiologien på vg2.
For det andre bruker jeg tekstene jeg får inn som en form for kartlegging - hvordan er nivået i klassen? Hva må vi bruke mest tid på i timene i år?
Og til sist brukte jeg tekstene som utgangspunkt for å snakke om vurdering i faget. Hva kreves av en tekst for å få de ulike karakterene i politikk?

Jeg har også plukket opp et tips fra en kollega som i mange år har hatt anonyme stilinnleveringer i norsk. Han har sett på det som en fordel at han vurderer en stil uten å ha i bakhodet hvem som har skrevet den. Noen ganger kan nok det være en fordel, men hovedgrunnen til at jeg også gjorde dette nå var at jeg ville ta litt press av elevene. Jeg sa jeg skulle vurdere tekstene. De som ville kunne få karakter på teksten, men de skulle skrive under med et psevdonym, ikke eget navn. Jeg håper det førte til at flere skrev uten å tenke på at de nå kom til å gi meg et førsteinntrykk som kanskje ville bli sittende for lenge. Et problem som oppsto var at noen ikke skrev lange nok tekster i forhold til kravene som ble satt, og jeg hadde liten mulighet til å følge opp disse. Men det var tross alt ikke så mange. Besvarelsene var levert på anonym spørreundersøkelse på Its learning og elevene måtte huske psevodymet sitt til de skulle få igjen oppgavene. Jeg vet ikke helt hvor godt det fungerte, men det var i hvert fall morsomt å vurdere besvarelser levert av blant andre Bjørnson, Eva Joly og Brad Pitt... Forhåpentligvis får jeg noen tilbakemeldinger her.

Klar igjen

2010-08-17T20:37:00.005+02:00

En av fordelene med å være lærer er at sommerferien er så lang at jeg rekker å bli klar for et nytt skoleår. Denne sommeren har riktignok vært annerledes enn tidligere, i og med at jeg har drevet med timeplanleggingen på skolen, men flere uker uten arbeid har det heldigvis blitt.

Så nå er jeg klar. Tror jeg. Full av gode intensjoner og tanker om kommende skoleår, som jeg gjerne er i august, så gjenstår det å se hva som lar seg gjennomføre. Som før ønsker jeg å være litt strengere i forhold til orden og ro i klasserommet, men her har jeg slitt litt med å følge opp.

I år skal jeg også være en del av et av Buskerud Fylkeskommunes IKT-prosjekter. Der skal jeg og bibliotekaren vår samarbeide med Drammen videregående skole v/ Anne Grønnlie og bibliotekarene der i forhold til bruk og lagring av nettkilder i faget politikk og menneskerettigheter. Dette gleder jeg meg til, og jeg tror det er veldig viktig for politikkelevene mine å få et mer bevisst forhold til kilder av flere grunner: For det første er det viktig å følge med i norsk og internasjonal politikk. For det andre er det viktig å ta vare på aktuelle kilder som i tillegg til å være aktuelle også er relevant for fagets teoristoff. Og for det tredje er det viktig å jobbe med å bruke disse kildene på en god måte. Det blir også interessant å samarbeide med andre fagpersoner i tillegg til lærere.

Og kanskje får jeg tid til å blogge litt og lese andres blogger også. I en travel skolehverdag er det av og til vanskelig å vite hva en må kutte ut, men blogging tror jeg at jeg lærer mye av.

Men mest av alt gleder jeg meg til å møte alle de nye elevene mine. I år får jeg bare ukjente fjes, så det blir spennende!

Arbeidsseminar med Gyldendal

2010-05-28T23:51:00.009+02:00

For en tid tilbake fikk jeg en telefon fra Gyldendal jeg ikke skjønte mye av. To bråkete unger i rommet hjalp heller ikke på forståelse av hva som ble sagt. Men etter litt avklaring, ble det klart at jeg var invitert på et arbeidsseminar om historiefaget i videregående skole. Dette skulle være en del av en prosess hos Gyldendal i deres vurdering om hvorvidt de skulle satse på læremiddel i historie igjen.

I ett drøyt døgn var jeg på samling sammen med 12 andre lærere og 3 representanter fra Gyldendal. Diskusjonen gikk om dagens lærebøker, om ulike læremidler som finnes på nettet, om hva som kommer (NDLA har vel varslet satsing på historie tror jeg), og om hva som kanskje kommer. Det vil være utfordrende å slå gjennom med et nytt historielæremiddel i videregående. Det er etablerte verk med store markedsandeler på banen allerede. Flere steder er det vel også et visst press for å benytte seg mer av NDLA? Dersom de kommer med et historietilbud, blir det enda vanskeligere for forlagene. (Eller kanskje mer en utfordring til å bli enda bedre.) Det virket som om de fleste av oss lærere var enige om at nettressursene til forlagene som er på banen benyttes lite. Dersom et forlag skal selge seg inn er det nok helt nødvendig med et historieverk som klarer å legge opp til god nettbruk. Hvilken sammenheng skal det da være mellom bok og nett? Eller kan det tenkes at en bare skal tenke nett? Hva skal forlaget eventulet lage selv, og hva skal bare være lenker? Og hvorfor skal forlagene lage noe, når det ligger så mange gode muligheter tilgjengelig på nett allerede? Pris vil selvsagt også spille inn. Jeg er egentlig veldig glad det ikke er mitt ansvar å ta de beslutningene forlaget må gjøre. Men jeg tror det kan være vanskelig å få den store massen av historielærere til å velge bort en relativt tradisjonell lærebok, i hvert fall som en del av en læremiddelpakke.

Uavhengig av hva Gyldendal bestemmer seg for, er jeg veldig glad for at jeg fikk sjansen til å være med på seminaret. Det var rett og slett veldig interessant å få bruke god tid på å diskutere historiefaget og erfaringer med faget og ulike læremidler. Forlaget hadde også satt sammen en gruppe lærere med ulik erfaring, fra ulike skoletyper og til dels fra ulike deler av landet. Jeg er helt sikker på at slike diskusjonssamlinger gir oss masse innspil til refleksjon over egen undervisning. Takk:)

To erfaringer med konferanseverktøyet i It's learning

2010-04-22T19:25:00.010+02:00

Som småbarnsfar hender det at jeg fra tid til annen må melde inn at jeg må være hjemme med sykt barn. Erfaringsmessig er det ikke alltid så lett å få vikar til alle timene sine, og i dag prøvde jeg derfor noe jeg ikke har prøvd før. Ungen var trygt plassert foran NRKSuper, og jeg skulle prøve å administrere første time i Politikk og menneskerettigheter via konferanseverktøyet i It's learning. Jeg opplevde at det var sånn relativt vellykket, i hvert fall til å være første gang. Det forløp seg omtrent som følger (etter at mellomleder ga klassen beskjed om at de måtte logge seg på It's learning):

Jeg lagde en konferanse, kalt "Timen i dag 22. april". Alle elevene som var til stede fikk beskjed om å logge seg på. Da alle var pålogga, fikk jeg et bilde av hvem som var på plass. Gjennom konferanseverktøyet fikk jeg losa klassen gjennom det meste av timen som den var planlagt. (I hvert fall de som var interessert i det. Jeg vet jo ikke hva alle drev med, jeg hadde ikke videokonferanse.) Elevene ble først sendt til en liten test. Da de kom tilbake til konferansen, fortalte jeg litt om prezi (tilfeldigvis hadde jeg for første gang planlagt å bruke dette presentasjonsverktøyet). I og med at jeg ikke var til stede, fikk de beskjed om å sitte to og to på en pc for å gå gjennom presentasjonen av lærestoffet til timen. De som hadde spørsmål underveis stilte dem på konferansen. De fleste stilte åpne spørsmål. Da kan alle se svarene. Noen brukte "whisper-funksjonen", som er en privat samtalekanal bare for den du hvisker til. Etterhvert som elevene kom tilbake til konferansen etter gjennomgangen, fikk de beskjed om det videre arbeidet. Elevene skulle jobbe på fagwikien vår, og igjen kunne de som ville stille spørsmål underveis. Det var selvsagt sånn at noen stilte mer spørsmål enn andre, og jeg har ingen tro på at absolutt alle satt fordypet i fagstoffet der de var uten lærer. Men de som ville, hadde i hvert fall muligheten. (En annen ting er jo at det strengt tatt ikke er mitt ansvar, ettersom jeg var hjemme med sykt barn, men alternativet ville nok blitt at jeg måtte tatt det igjen siden.)

Jeg har også brukt konferanseverktøyet som et rent diskusjonsforum i religion og etikk, som alternativ til tradisjonell klasseromsdiskusjon. Da har jeg opprettet flere konferanser, og delt klassen inn i f.eks. tre. Jeg åpner alle konferansen, og kan delta eller observere diskusjonen selv. Dette opplevde jeg passet ganske godt i filosofidelen i faget f.eks. Bildet til høyre er fra koneransene vi hadde omkring temaet individuell frihet og overvåkning. (Konstruert bilde riktignok, da vi gjennomførte dette var det selvsagt med mange deltakere.) Denne gangen hadde jeg også bildet på storskjerm i klasserommet, sånn at alle egentlig kunne følge alle diskusjonene. Det førte nok til at det ble litt mye "støy" rundt selve diskusjonene. En fare ved denne måten å jobbe på er nok at det blir litt mye "happening", og litt lite faglig trykk. Jeg syntes nok det var i overkant mange useriøse kommentarer og en del som var mer opptatt av å finne riktig smilefjes. På den annen side er det mange som synes det er lettere å delta i skriftlig diskusjonsforum som i en muntlig klasseromsdebatt. Det er også lettere for flere å slippe til. Kanskje blir det mindre støy etterhvert som elevene venner seg til formen også?

Rediger filinnhold i It's learning

2010-04-19T12:45:00.002+02:00

Et kort frustrasjonsinnlegg, men samtidig en relativt enkel løsning på problemet.

Denne helga har jeg brukt en del tid på å vurdere historieprøver. Elevene har levert besvarelsene på It's learnings oppgavefunksjon. For å skrive kommentarer i teksten har bruker jeg "rediger filinnhold". Dette fungerer nesten alltid, men noen ganger når jeg lukker igjen dokumentet får jeg ikke spørsmålet om å laste opp den endrede filen. Det er i utganspunktet veldig frustrerende, for da er det nærmest umulig å finne tilbake til filen med kommentarene på. Denne helga har vært ekstrem, hvor jeg har mistet det jeg har skrevet av kommentarer i ca 20% av tilfellene. Jeg vet flere andre lærere hos oss opplever det samme med jevne mellomrom.

Men en relativt enkel løsning er det likevel: Når jeg har skrevet inn mine kommentarer i en tekst bruker jeg to hurtigtaster før jeg lukker dokumentet: "Merk alt" (ctrl+a) og "Kopier" (ctrl+c). På den måten tar jeg en kopi av alt jeg har skrevet i elevenes tekst. De gangene jeg ikke ble bedt om å lagre den nye versjonen og dokumentet forsvant, kunne jeg gjøre operasjonen omigjen. Nå med nye hurtigtaster: "Rediger filinnhold", "Merk alt" (ctrl+a) og så "Lim inn" (Ctrl+v). Og vips, så var kommentarene mine tilbake i teksten. Litt tungvint og dumt at dette skjer så ofte, og om noen har en løsning vil jeg gjerne høre den. Men det er i hvert fall bedre å legge inn vanen med sikkerhetskopi av kommentarene før en lukker dokumentet enn å måtte skrive alt på nytt.

Its learnings brukerkonferanse - andre og tredje dag

2010-04-14T22:24:00.012+02:00

Dag to på Its learnings brukerkonferanse i Bergen ble brukt til forskjellige paralellsesjoner. Som tidligere kollega var det morsomst å høre Marita Aksnes sitt foredrag om klasseledelse. Noen andre bloggere har skrevet noe om det som skjedde dag 2. F.eks Dag Roar og Geir. Høydepunktet, bokstavlig talt, på dag 2 har nok likevel ingenting med skole eller data å gjøre. Vi ble utfordret til trappeløp opp Stolzekleiven. Jeg var langt unna de beste tidene, men var veldig fornøyd med å ha gjennomført turen.

På konferansens siste dag var det igjen tid for fellesforedrag. Blant annet to godt kjente navn sto på plakaten som forelesere. Svend Horgen holdt forelesningen "10ps om bruk av It's learning". Den store fordelen med Horgen, slik jeg ser det, er nettopp det at han gir konkrete tips. Jeg har hørt han om digitale tester tidligere, og på samme måte som den gangen, satt jeg igjen med en lyst til å prøve noe av det han gir tips om. De fleste som leser dette kjenner sikkert gjemmesiden hans, men dersom noen ikke gjør det, er det bare å oppsøke den. Her er det mange nyttige tips om bruk av It's learning. Dagens forelesning er også lagt ut her.

I høst fulgte jeg tv-serien "Blanke ark", og jeg så også fram til å høre Håvard Tjora snakke litt om ulike læringsstiler. Disse teoriene er vel så vidt jeg har skjønt en del diskutert og det er flere meninger om hvor godt dokumenterte de er. Jeg synes likevel det er grunn til å ta tak i et par av de andre poengene Tjora tok opp i dagens forelesning. Noe av dette har jeg prøvd ut litt i løpet av skoleåret, delvis med hell.

Han er bekymret for at barn og ungdom har en veldig stillesittende hverdag. Han refererte blant annet til at elevene heller ikke i friminuttene var i særlig bevegelse. De står mye bare og henger. I så fall gjør de jo mer enn mange av mine. De sitter enten foran pcen, eller i beste fall går en tur i kantina. Han bruker en del lek og spill i undervisningen sin. Dette kan gjøre repetisjon og innøving av begreper mer morsomt. I tillegg så får elevene beveget seg litt. Dette har jeg tro på er viktig. Det behøver ikke være store bevegelser. For eksempel går det an å bruke samarbeidslæringsteknikker for å få litt bevegelse i klasserommet. Ann Michaelsen har lagt ut en presentasjon fra workshop om samarbeidslæring her.

Inspirert av Blanke ark kjørte jeg et opplegg med "islamorientering" i høst. Dette fungerte godt. Elevene likte det og jeg tror de lærte noe av det. Dagens forelesning fikk tankene tilbake til dette opplegget. Kort fortalt gjorde jeg følgende:
• Jeg lagde poster med ulike spørsmål til islam.
• Disse hang jeg opp på dørene på ulike rom rundt omkring på skolen mens elevene satt i klasserommet med noen oppgaver.
• Da vi startet gikk elevene sammen to og to etter intervallstart, 30 sekunder mellom hver. Post 1 hang utenfor døra på klasserommet.
• Hver post hadde tre alternative svar

• Dersom elevene velger riktig svar får de en kortere rute enn om de velger feil svar. Noen ganger fikk de også beskjed om å snu, dersom de valgte feil svar og dermed havnet ved feil dør.
• Eleven løp rundt på skolen i ca 15 minutter. Innsatsen var på topp og engasjementet stort.
• De skrev opp i hvilken rekkefølge de tok postene. Dette fordi jeg ga tilleggsminutt for hver ekstra unødvendige post som ble besøkt.
En fordel med opplegget er at vi fikk brutt opp en stillesittende økt (2x60 minutter). Elevene ble engasjerte og de ville svare riktig. De tenkte med andre ord rundt faget. I tillegg opplever jeg at elevene setter pris på å slippe litt unna pcen. Det er i hvert fall to ulemper ved opplegget: Det første er at det tar lang tid å lage. Jeg måtte jo planlegge ruta sånn at den var mulig å gjennomføre, i tillegg laminerte jeg alle postene og brukte tid på å henge dem opp. Den andre ulempen er at en bare får repetert "enkel faktakunnskap". Men av og til er det kanskje helt greit. Etter at alle hadde løpt rundt, gikk vi gjennom spørsmålene på alle postene og kåret et vinnerpar.

Brukerkonferansen har gitt meg en del nyttige innspill, litt repetisjon av ting jeg kunne fra før, og forsterket lyst til å gjøre en innsats i skolen. Sånn sett har konferansen vært vellykket. Mange lenker, tips og tanker om konferansen finnes også på twitter: #itsbk10

Et viktig utgangspunkt som Svend Andreas Horgen innledet med: "Det er gøy å være lærer!"

Turen hjem gikk med tog. Hardangervidda viste seg fra sin gode side med lav sol over snødekte vidder.

Its learnings brukerkonferanse - første dag

2010-04-12T16:18:00.007+02:00

Etter en behagelig togtur med nattoget til Bergen, er jeg nå på plass på brukerkonferansen til Its learning. Så langt har det vært to foredrag av Fredrik Hären, i tillegg til litt informasjon fra Its learning. Hären er en dyktig foreleser, passe provoserende og passe morsom, og i tillegg har han en del fornuftig ting å si.

Det første foredraget handlet om kreativitet, og et spørsmål som dukker opp er jo selvsagt: Hvor blir den barnslige kreativiteten barn har før de går inn i skolen av i løpet av skoleløpet? Hären bruker bilbransjen som et skrekkeksempel på hvordan man holder seg til gammel teknologi. Hvorfor har ikke internett blitt standardutstyr i alle biler? Teknologien har jo ligget der lenge. (Det kan jo ha sammenheng med at bilkjørere bør se på veien, ikke på nett, men det er nå min tanke...) Kreativitet er en idé, og en idé er egentlig bare to kjente størrelser/ting som settes sammen på en ny måte. En idé = p(k+i). P er personen, k er kunnskap og i er informasjon.

En test (for de som ikke var til stede): Hvis du hadde fått to ekstra sett øyne, hvor ville du hatt dem? Jeg kommer tilbake til denne.

Det andre foredraget hadde tittelen "Gjør Norge til et u-land igjen". Jeg stussa litt på hva det kunne handle om, men dette foredraget likte jeg veldig godt. Han tok tak i begrepene: Utviklingsland og utviklede land. Poenget hans er at utviklingsland fortsatt er i utvilkling, mens de utviklede landene er nettopp som endingen sier utviklede, eller ferdig utviklet. I hvert fall kan det virke som om vi ser oss som det. I utviklingsland ser man forandringen mye tydelingere. Stockholm for 30 år siden ser omtrent ut som i dag, mens Beijing ser helt annerledes ut. Flere og flere i utviklingsland, som for eksempel Kina og India har kunnskap om både østlig og vestlig kultur. (Kan du, uten å bruke google, si hvem som er president i Kina? "Alle" kinesere vet at Obama er president i USA. Her var det flaut å være politikklærer...) I tillegg mente Hären fantasien var minst like stor.

I Norge sitter vi kanskje bare og venter? Vi er jo et utviklet land, og dessuten har vi jo oljen... Hvert 4. barn som fødes fødes i India, et land i sterk utvkling. Er det ikke grunn til å tro at disse vil kunne bli trendsettere i framtiden, ikke vestlig kultur? I Norge svarer 90% av voksne at vi ikke regner med det vil bli mye bedre i Norge. Hären mente dette var veldig negativt. Kun ved å ha drømmer, kan drømmer gå i oppfyllelse. Norge et veldig godt utgangspunkt som et rikt land, men vi må ikke tro at det ikke kan bli bedre. Her likte jeg spesielt hans beskrivelse av "Munnspa", eller tannlege som vi sier i Norge. Hvorfor er det fortsatt ikke forbundet med glede å gå til tannlegen? Her burde det kunne gå an å være mer kreative:)

Tilbake til øynene. Kanskje svarte du i nakken? I følge Hären svarer 90% av voksne i nakken. Kanskje fordi vi har lært uttrykket "ha øyne i nakken". Men hadde det ikke vært like greit med øyne på fingeren? Så kunne vi holdt den rundt hjørner og sett godt. I kroppen så vi kunne sett hjertet vårt slå og dermed visst vi var i live. Eller under skoa, så hadde vi hatt rollerblades… Mange kreative forslag fra barnemunn. Jeg tror Hären har mye rett i at kreativitet er viktig, selv om han setter det veldig på spissen i foredraget sitt. Et poeng med skolen er kanskje også at vi må innse at ikke alle kreative forslag faktisk er realistiske? Selv om dette høres veldig negativt ut.

OneNote

2010-04-06T19:45:00.010+02:00

I dag har vært en OneNotedag. Første dag etter påske, og det var satt av tid til diverse kursing i IKT-verktøy på plandagen. Jeg hadde en runde med OneNote på egen skole, før jeg dro til Drammen vgs og hadde en presentasjon av programmet der. (Alltid morsomt å være lærer på skolen jeg selv gikk på...)

Det siste året har skolen vår vært med i et samarbeidsprosjekt med Microsoft hvor et av målene har vært at lærere og elever skal få bedre kjennskap til noteringsprogrammet OneNote. Vi har vært på noe kursing og vi har elever som har prøvd ut programmet dette skoleåret, så noen erfaringer har vi gjort oss. Elevene våre gjennomførte en undersøkelse om bruken av programmet i mars, og med en svarprosent på mellom 70-80% kan vi i det minste antyde noen konklusjoner. (Det er vel grunn til å mistenke at de som bruker programmet minst, var de som var minst interessert i å gjennomføre undersøkelsen, så noe skjevt utvalg er det nok.)

Noen resultater fra undersøkelsen og noen tanker knyttet til disse:

Det store flertallet av elevene våre bruker OneNote framfor Word. (Nesten 90% OneNote på vg1)
Over 60% bruker programmet daglig. (80% på vg1.)
50% av de som svarer på undersøkelsen krysser av på høyeste nivå (5-delt skala) når de oppgir hvor nyttig de mener programmet er.
De fleste mener programmet er lett å komme i gang med, og oppgir at de ikke trenger så mye mer opplæring.
Samtidig er det en del av funksjonene i OneNote som ganske mange i bruker, men om det er fordi de blir sett på som unyttige, eller om de ikke kan dem er usikkert.
En av fordelene med OneNote er jo at alt lagres automatisk, men samtidig har det gjort at en del elever har trodd at man ikke trenger ta back-up. Det må vi bli tydeligere på.
Flere elever syntes koblingen mellom OneNote og Itslearning er litt tungvinn. Her har vi ikke klart å finne noen annen løsning enn at OneNote nok ikke er et godt egna publiseringsverktøy, men kun et noteringsverktøy. Skal elevene levere noe på Itslearning, må de bruke andre format. (Tar gjerne innspill på denne.)

Noen av disse punktene var altså utganspunktet for en gjennomgang jeg har hatt for tre grupper i dag. Vi som har jobbet litt med programmet på skolen har funnet fram til at funksjonene under er viktige og nyttige for elevene, så disse ble presentert. Om det er noen som har inspill til andre nyttige funksjoner, tas de i mot med takk:)

Organisering av notatblokker, inndelingsgrupper, inndelinger og sider.
Sidemaler.
Fleksibel notering og noen hurtigtaster: punktlister, tabeller og kalkulator.
Tegneverktøylinja.
Kodemerking.
Skjermklipp.
"Send til OneNote".
Søkefunksjonen.
Lydopptaksfunksjonen.

En av lærerene på Drammen vgs spurte meg i dag om jeg trodde OneNote ville føre til at flere elever ville bli flinkere til å ta notater. Det er jeg ikke helt sikker på. Men det gir i hvert fall en ganske god mulighet til å søke tilbake i gamle notater. Det er godt mulig det finnes andre gode noteringsverktøy. Men om vi innser realiteten, at Microsoft er ganske dominerende, og det står mellom Word og OneNote, er jeg ikke i tvil om at OneNote er det beste noteringsprogrammet. Noen av 3. klassingene mine reagerte omtrent sånn da jeg presenterte programmet i august: "Hvorfor i alle dager har vi ikke fått dette før?"

ISAF i klasserommet

2010-03-18T12:28:00.013+01:00

Et av målene med faget politikk og menneskerettigheter er å aktualisere teoristoffet om politikk. 3POL har i den siste tiden blant annet jobbet med internasjonale konflikter. Her har vi jobbet med ulike teorier om hvorfor konflikter oppstår, hvilke aktører som er på banen og noen aktuelle konflikter. En av de mest aktuelle konfliktene å fokusere på er Afghanistankonflikten. Konflikten omfatter mange involverte stater og organisasjoner som NATO og FN er tungt inne, sammen med mange frivillige organisasjoner. Med andre ord, i den grad en konflikt kan være det, en ønskedrøm for en politikklærer som skal aktualisere teoristoffet.

Denne gangen var jeg ekstra heldig, og jeg må nesten takke facebook for utfallet. Jeg har en del tidligere elever som har lagt meg til som venn, og denne gangen fikk jeg vite at en tidligere elev, Tina Skogmo, var på vei hjem på perm fra de norske ISAF-styrkene. Hun var veldig positiv til å komme tilbake til gamleskolen for å holde foredrag, og til slutt endte det med at hun stilte opp i tre klasser. I tillegg til politikkgruppen var hun inne i historieklassen min på vg3 og en samfunnsfagsklasse på vg1. Dette var virkelig midt i blinken! Tina jobber som medic, og er ikke i kamphandlinger, men kunne gi oss en levende beskrivelse av hvordan livet som soldat i Afghanistan er. Uansett hvor mye en leser om en konflikt klarer man ikke formdle dette som en som står midt i det til vanlig. Elevene fikk en kort, men god innføring i afghansk historie fram til 2001, en innføing i ISAF-styrkenes oppbygning og mandat og ikke minst fortellinger fra det daglige livet i camp og ute med sisuen. Selv om Tina ikke selv er i kamphandlinger, kunne hun også gi et bilde av hvordan disse soldatene kan ha det. Hun var het tydelig på at Norge er i krig. Dette fikk hun også oppleve da hun en uke etter at hun kom dit sto bårevakt for den norske soldaten som omkom i januar. Som hun sa: "Når du står en time vakt ved båren og flagget får du tid til å tenke."

Jeg er helt sikker på at læringseffekten for elevene er stor når de får møte slike ressurspersoner. Facebook var et hjelpemiddel for å oppnå kontakt (Soldatene i Afghanistan har god tilgang til facebook i camp, men linja som skal dekke behovet til 120 soldater er som en vanlig huslinje i Norge.), men timen var fri for elevbruk av pc. En ganske morsom opplevelse egentlig, da min tidligere elev startet med å be alle legge bort pcene. Hun tilhørte siste kullet uten elev-pcer, men visste vel at de kan fungere distraherende. Jeg spurte henne om hvorfor hun gjorde dette. Nei, hun sa det virket så trist å bare se pcer, hun ville se elevene...

Bildet er stilt til disposisjon av Tina Skogmo.

Ansikt til ansikt

2010-03-15T20:24:00.010+01:00

I de fleste undervisningssituasjoner står jeg foran nærmere 30 elever jeg må forholde meg til samtidig. Jeg har jo noen muligheter til å prate med enkeltelever i løpet av timene, men det er utfordrende å nå målene om individuelle hensyn og tilpasset opplæring. Elevene kan forsvinne i mengden, bak pcen eller at jeg rett og slett ikke ser dem godt nok.

Den siste uka har elevene mine i 3POL (Politikk og menneskerettigheter) hatt individuelle muntlige prøver. Dette synes jeg er en fin mulighet til å møte enkeltelevene ansikt til ansikt, uten støy. Jeg har gjort dette tidligere i historie, men hadde lyst til å prøve det også i politikken. Elevene fikk si sin mening, selv om det nok som på mange andre områder i skolen, var litt "styrt demokrati". Jeg vektla at alle elevene skal opp i muntlig til sommeren, og at det er en fordel og ha vært gjennom dette en gang før eksamen. To elever stemte mot forslaget, noen var likegyldige, men flertallet var enige (lot seg overbevise?).

Elevene fikk to relativt omfattende oppgaver på forhånd, en om EU og Norges forhold til EU og en om årsaker til internasjonale konflikter og FNs rolle i konfliktløsning. Da de enkelte kom inn til prøven, trakk elevene en av oppgavene som vi brukte tida på. De fikk ha med seg et notatark til hver oppgave, ellers ingen fancy hjelpemidler. Oppgavene fikk de en ukes tid før vi startet med prøvene. Alle elevene ble satt opp på en tidsplan som satte av 20 minutter til hver elev. To politikktimer, hulltimer og spisefri ble brukt for å få tid til alle 27. Det har vært en stressende uke, med 11 muntlige høringer på det meste forrige torsdag, men bytte er veldig godt: Jeg har ikke med meg noe vurderingsarbeid hjem, vurderingen blir gjort der og da.

Ulemper med opplegget:

Det tar litt tid å planlegge oppsettet. Når har elevene fritimer og når har jeg hulltimer? (Elevene må jo også godta å bruke 20 minutter av en fritime, men jeg kunne lokke med at disse minuttene erstattet to timer en torsdag morgen. Jeg hørte aldri protester...)
Dersom det er mye fravær, som det jo ofte er på prøver, er det litt ekstra styr å få tatt det igjen.
Det er stress underveis, og spisefri har jeg ikke hatt den siste uka.
Noen elever kan bli litt stresset av tanken på 20 minutter alene med lærer.

Fordeler med opplegget:

Jeg får hørt på og pratet med hver enkelt elev, uten støy, uten pc-skjerm å gjemme seg bak, ansikt til ansikt. Møtet med enkeltelever er en flott del av det å være lærer.
Elevene bruker mye tid på å forberede seg på de to oppgavene, og jeg har tro på god læringseffekt her. Fortsatt er det (desverre) den formelle vurderingen som virker som en av de største motivasjonsfaktorene for arbeidsinnsats. Jeg er også helt overbevist om at arbeidsinnsatsen til elevene er viktig faktor for hva de har sjanse til å lære.
Noen elever overasker positivt, og får på en mye bedre måte enn i en klasseromssituasjon vist hva de er gode for muntlig. Her trenger de ikke å tenke på hva sidemannen mener om det de sier eller om de trenger litt tid på å komme i gang.
Elevene, og jeg, får nyttig trening til muntlig eksamen.
Elevene kan spørre dersom de lurer på noe med vurderingen.
Til tross for mye stress underveis er jeg nå ferdig. Vurderingen blir gjort der og da, ingen politikkbunker med meg hjem:)

Det som gjenstår nå er en evaluering av opplegget. Jeg har tenkt til å høre hva elevene synes, men min mening er klar: Dette er et opplegg jeg anbefaler!

Etherpad og Itslearning-problemer

2010-02-19T13:24:00.015+01:00

Et av de hjelpemidlene som ble presentert på Kongsbergkonferansen var samskrivingsverktøyet Etherpad. Etter å ha prøvd ut dette noen ganger i undervisningssituasjoner, er jeg egentlig ganske fornøyd. Jeg har forsøkt to forskjellige varianter:

En variant der jeg oppretta 7 "pads" før timen. Jeg la ut lenkene til disse som oppslag på Its learning. Da timen begynte skulle elevene jobbe i grupper med ulike problemstillinger knytta til EU (I politikk og menneskerettigheter). Elevene fordelte seg på grupper, og jeg gav deretter hver gruppe beskjed om hvilken "pad" de skulle bruke.
I den andre varianten foreslo jeg for elevene at de skulle bruke etherpad da de jobbet i smågrupper i historietimen. De opprettet da sine egne sider, og de som jobbet sammen delte adresser.

Noen erfaringer fra bruken kan oppsummeres slik:

Brukerterskelen er veldig lav, og det er enkelt å komme i gang. Det mener jeg er veldig viktig for å kunne bruke det i timene.
Fordelen med arbeidsmåte 1 er at jeg som lærer kan følge med på hvordan elevene jobber.
Ulempen med arbeidsmåte 1 er også at jeg som lærer kan følge med på hvordan elevene jobber. Det blir en form for overvåkning som jeg synes er litt tvilsom. Men om ikke annet, var det nyttig for meg første gangen jeg prøvde det ut.
Et annen ulempe med å legge ut lenke til alle sidene åpent, var at noen elever ikke klarte å motstå fristelsen til å redigere på andres dokumenter.
Konklusjonen min er at arbeidsmåte 2 er den jeg vil anbefale. Da styrer elevene det selv, og forhåpentligvis bruker de det når de opplever det nyttig.
En annen ulempe var at flere elever opplevde at de mistet forbindelsen med dokumentet. Stort sett løste dette seg av seg selv og de ble pålogga igjen automatisk etter noen sekunder, men uansett plagsomt.
Noen elever brukte nok litt lang tid på "tulleskriving" til hverandre i starten, men jeg tror ikke det var så mye mer tull her enn det kan bli i andre timer.
Det virker som om flere elever fant ut at dette var et nyttig verktøy for samarbeid. Den siste timen jeg testet det ut lot jeg det være helt åpent om man ville bruke det eller ikke. Ca 2/3 av klassen jobbet på Etherpad, og selv om det kanskje er noe nytt og morsomt (?), tror jeg også det er tegn på at det oppfattes som nyttig.

Jeg har forsøkt både http://etherpad.com/ og http://ietherpad.com/, og for meg virker det som om den eneste forskjellen er at det er mer problematisk med eksport til word/pdf i ietherpad. Tar gjerne imot kommentarer og tips om bruk av etherpad! Flere av elevene mine kopierte, eller tok skjermutskrift, over til OneNote da de var ferdige. Dermed drar de nytte av søkefunksjonen i OneNote også.

Det var dagens dose med positiv IKT-omtale. Jeg lovte å være kritisk til IKT-bruk i bloggingen min (Hva skal ut?), så jeg avslutter med litt frustrasjon også:

Det er snart to uker siden forrige blogg. Det er selvsagt delvis fordi jeg har mer enn nok annet å gjøre i jobben. Nå hadde jeg egentlig endelig tenkt til å vurdere en religionsprøve som har ligget litt for lenge. (Jeg har i stedet brukt tid på å oppdatere meg på IKT-fronten, og det kan jeg ikke uten å kutte ut noe annet...) Men siden prøven er levert i Its learning, og Its learning for andre fredag på rad er slått ut, får jeg ikke gjort det jeg hadde tenkt. Vi har kanskje gjort oss for avhengig av et produkt? Når dette ikke fungerer, sløses en halv arbeidsdag bort. Den store ulempen for meg er selvsagt at ingen andre enn meg kan ta igjen det jeg ikke får gjort nå. Så da blir det en dag mindre avspasering til uka...

blir.no - førsteinntrykk

2010-02-08T12:55:00.004+01:00

I dag har jeg vært på kurs i blir.no. Systemet skal være et hjelpemiddel som skal gjøre det "lettere å være lærer, instruktør, og veileder. blir.no hjelper det å holde orden på kompetansemål, opplæring, dokumentasjon og vurdering av elever og lærlinger." (blir.no)

Selve kurset var helt ok, til tross for et del problemer med nett og tilganger i starten (vært borti det før?). Kursleder (fra pedlex) gikk gjennom bakgrunn for prosjektet, oppbygging av verktøyet og vi fikk tid til å prøve ut hvordan man skulle bruke systemet. I første omgang er det nok ment å være til fag på yrkesfag og opplæring i bedrift/lærlinger, så jeg falt nok ut noen ganger. Men noen observasjoner knyttet til systemet har jeg likevel:

Det legges opp til ganske mye arbeid knyttet til dokumentasjon. Som tidligere kommentert lurer jeg på når lærere skal gjøre dette? Det kom også spørsmål fra andre kursdeltakere hvordan man så for seg at dette skulle tas i bruk i f.eks. tømrerbedrifter hvor både lærlinger og instruktører har veldig lite (om i det hele tatt noe) kontortid foran en pc.
For å komme i gang må man lage personlige læreplaner. Disse importeres fra grep, men så må man konkretisere hvert enkelt læreplanmål og skrive inn kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse, med andre ord en fullstendig læreplananalyse. Dersom man ikke har gjort dette tidligere, eller andre har gjort det, må man regne med å bruke mye tid her.
Tilbakemeldinger fra lærer/instruktør til elev/lærling var det også mye plass til. Dette tar også tid, og jeg lurer nå også på hvor realistisk det er at denne loggføringa (begge veier) blir fulgt opp. Ikke nødvendigvis fordi folk ikke gjør jobben sin, men fordi det kan være vanskelig å se nytten av å bruke tid på dette ofte.
Jeg kan heller ikke skjønne annet enn at mesteparten av det som gjøres i blir.no kunne vært gjort i f.eks. It's learning i stedet. It's learning er ikke løsningen på alle problemer, men blir.no minner en del om det mentorfunksjonen i it's legger opp til (uten at jeg har fått prøvd ut den veldig godt). To hovedargument for å lage no nytt var: 1) At skoler og bedrifter skulle stille likt, ingen skulle kjenne systemet bedre enn noen andre og 2) Systemet kunne brukes i hele grunnopplæringen (grunnskole, vgs og bedrift).

Jeg kan selvsagt ta feil her, men det virker som om det er mer ekstra arbeid med dette enn det det er verdt. Til slutt kan jeg jo ta med at jeg spiste lunch sammen med et par tømrere som har lærlinger hos seg. De så for seg at verktøyet kunne være nyttig, så lenge grunnarbeidet ble gjort, og så lenge de ikke skrev inn kommentarer til lærlingen oftere enn en gang i måneden.

Hva skal ut?

2010-02-05T10:51:00.003+01:00

Vel tilbake på skolen etter to dager på Kongsberg, og det er nå jeg kan få sjansen til å jobbe mer med og prøve ut noen av de tipsene jeg har fått. Men når?

Onsdagens fellesseanse opplevde jeg ganske nærme et halelujamøte for IKTs plass i skolen. Men må det være sånn på en IKT-konferanse? Av twitringen på storskjermen var det mest positive kommentarer og få kritiske røster. Så da får jeg ta et par her i hvert fall: Når foredragsholder nærmest latteliggjør lærere som ikke bruker WOW i undervisning, eller i det minste at vi ikke spiller selv, klarer jeg ikke ta det helt på alvor. Mulig det er mest for å provosere, men på meg virker det mest som at man slår fast en sannhet, uten å åpne for debatt. Jeg er for IKT i skolen, jeg forsøker å ta i bruk verktøy som oppleves som relevante og nyttige i de fagene jeg underviser, jeg er en aktiv bruker og tilhenger av deling gjennom f.eks. del og bruk, men jeg savner flere kritiske innspill i IKT-debatten på slike konferanser. Stenging av internett i perioder ble så vidt nevnt, men fort avfeid som gammeldags tenkning. Hvorfor er man så redd for at digitalt dyktige pedagoger, som vi alle bør være eller bli, selv kan ta de pedagogiske avveiningene på når vi trenger nett eller ikke? Er det så opplagt at ungdom (eller voksne for den saks skyld) klarer å takle multitasking og at de lærer best når alle kanaler er åpne?

Jeg måtte dra hjem etter lunch onsdag, men kom tilbake til de mer praksisnære tipsene i IKT-forumet på torsdag. Av tipsene som kom her, ble jeg mer optimist og nysgjerrig. Samskrivingsverktøyet Etherpad har jeg ikke prøvd, men det virker som noe jeg kan tenke meg å prøve. eTwinning virket også spennende. Kanskje vil jeg prøve å finne en samarbeidsparner til neste års politikk-klasse. Dette må jeg i hvert fall bruke mer tid på å finne ut av. Jeg fikk også en første titt på Office2010. Her var det noen morsomme overganger og litt mer fancy lay-out i PowerPoint. Denne er nå lastet ned, og allerede testet ut i klasserommet. Om elevene lot seg imponere vet jeg ikke, men presentasjonene ble i hvert fall ganske stilren. Det beste i timene var nok likevel da vi ansikt til ansikt, uten digitale hjelpemidler, diskuterte det erkjennelsesteoretiske problem.

Realismen kommer noe snikende. Det er fredag, og det betyr Nytt på nytt. Og jeg må stille det samme spørsmålet her også: Hva skal ut? Skal jeg fortsatt bruke mye tid på forberedelse til timene og fagene, skal jeg fortsatt bruke mye tid på vurdering og dokumentasjon (Minibusskjøring også kanskje?), skal jeg fortsatt bruke tid på helt andre ting enn jobb og skole, hvordan skal jeg da få tid til å sette meg ordentlig inn i de tipsene jeg har fått de siste dagene? Hva skal ut? Jeg tar gjerne i mot gode og kreative forslag på hvordan jeg skal få tid. For det er helt opplagt for meg, at skal noe inn i en allerede klemt hverdag, så må noe ut også.

Dette ble kanskje en del negativt, men jeg opplever at de fleste som kommenterer og blogger om IKT i skolen bruker mest tid på de positive og spennende sidene. Kanskje trenger debatten flere kritikere online også?

Første forsøk

2010-02-03T19:43:00.003+01:00

Vel, da har jeg registrert meg som blogger. Fortsatt er jeg ikke sikker på om det er noe jeg kommer til å bruke mye tid på, men jeg har i hvert fall kommet fram til at jeg skal gjøre et forsøk. Jeg har god nytte av å lese andres blogger, og om ikke andre har god nytte av å lese min, så fører det kanskje til at jeg tenker enda mer over min egen undervisningspraksis.

Den siste uka har jeg, i tillegg til bloggen, oppretta twitterkonto, registert meg på netvibes og gjort et forsøk på å live opp min deliciouskonto igjen. Ikke vet jeg om jeg får tid til å følge opp dette, eller for den saks skyld hvor nyttig det er, men det gjenstår å se.

Idag har jeg vært på Kongsbergkonferansen, og jeg skal tilbake til Kongsberg for møte i IKT-forum imorra. Kanskje vil mitt første "seriøse" blogginnlegg være noen refleksjoner knytta til de to dagene på Kongsberg.